GLP-1/GIP-agonister som Semaglutid og Tirzepatid brukes i økende grad for behandling av overvekt og diabetes. Parallelt rapporterer stadig flere pasienter nyoppstått ustøhet, svimmelhet og balanseproblemer. Dette er ikke tilfeldige observasjoner – det er nå solide data som viser en betydelig økt risiko for diagnostiserbar vestibulær sykdom.

I en stor kohortstudie fra 2025 (Toraih mfl.) med over 496 000 brukere fant forskerne at Semaglutid økte risikoen for vestibulære lidelser fem ganger (HR 4,95), og Tirzepatid fire og en halv ganger (HR 4,55). Den vanligste diagnosen var BPPV (67,3 % av tilfellene), men Tirzepatid var også knyttet til flere tilfeller av svimmelhet med sentral opprinnelse.

Det mest bekymringsfulle er hvor raskt symptomene oppstår: median tid til diagnose var bare 3,2 måneder. Dette antyder at medisinene kan påvirke både perifere strukturer i labyrinten og sentrale vestibulære kjerner. I klinikken ser vi ofte sensorisk mismatch (VSVM), redusert DVA og atypiske nystagmusfunn hos pasienter som bruker disse medisinene.

Som vestibulære behandlere har vi et ansvar for å fange opp disse mønstrene. Spør alltid om GLP-1/GIP-medisinbruk ved nyoppståtte balanseproblemer, dokumenter objektive funn grundig, og vurder muligheten for farmakologisk utløsning – spesielt hvis symptomene svinger i takt med medisinoppstart og seponering.

Referanser

Toraih EA, et al. (2025). GLP-1 and GIP agonists and the risk of vestibular disorders: A large-scale electronic health records cohort study. Journal of Otolaryngology and Neurotology.