Ved BPPV er reposisjoneringsmanøvrer som Epley ofte svært effektive. Men hos en betydelig andel pasienter forsvinner ikke all svimmelhet selv om posisjonsnystagmus er borte.
Dette kalles Residual Dizziness (RD) – restsvimmelhet etter vellykket behandling av BPPV. En artikkel fra Frontiers in Neurology fra 2024: «Residual dizziness after BPPV management», beskriver at RD forekommer hos omtrent 31–61 % og kan vare fra dager til flere uker.
En mulig forklaring er at hjernen har rukket å tilpasse seg en periode med unormal vestibulær informasjon. Når BPPV plutselig korrigeres, trenger nervesystemet tid til å rekalibrere og kompensere på nytt. Hos noen går dette raskt. Hos andre tar det lenger tid.
RD er ikke det samme som PPPD.
RD oppstår typisk etter BPPV, når selve krystallproblemet er løst, og varer oftest i dager til uker. PPPD er derimot en mer langvarig tilstand med vedvarende svimmelhet/ustøhet som typisk forverres av oppreist stilling, bevegelse og komplekse synsinntrykk. Artikkelen understreker at RD vanligvis ikke oppfyller kriteriene for PPPD.
Det viktige poenget er derfor dette:
Behandlingen bør ikke nødvendigvis stoppe når posisjonstestene blir negativ, det vil si at de «ser bra ut».
Reposisjonering behandler krystaller på avveie. Men hvis pasienten fortsatt er ustø, bevegelsesømfintlig eller «ikke føler seg normal», kan vestibulær rehabilitering (VRT) være avgjørende for å få systemet tilbake i funksjon.
Artikkelen viser til god støtte for vestibulær rehabilitering som hjelp til å fremme vestibulær kompensasjon og funksjonell bedring. Blikk-stabilisering, balanseøvelser, eksponering og gradvis tilbakeføring til normal aktivitet kan derfor være minst like viktig som selve manøveren i tiden etterpå.
Kontentan er:
Reponering flytter krystallene men vestibulær rehabilitering hjelper hjernen og balanseapparatet med å finne tilbake til normal funksjon.
Det er derfor tiden og energien man legger i rehabiliteringen ofte er svært godt investert.
