Ved BPPV er reposisjoneringsmanøvrer som Epley ofte svært effektive. Men hos en betydelig andel pasienter forsvinner ikke all svimmelhet selv om posisjonsnystagmus er borte.
Dette kalles Residual Dizziness (RD) – restsvimmelhet etter vellykket behandling av BPPV. En artikkel fra Frontiers in Neurology fra 2024: «Residual dizziness after BPPV management», beskriver at RD forekommer hos omtrent 31–61 % og kan vare fra dager til flere uker.
En mulig forklaring er at hjernen har rukket å tilpasse seg en periode med unormal vestibulær informasjon. Når BPPV plutselig korrigeres, trenger nervesystemet tid til å rekalibrere og kompensere på nytt. Hos noen går dette raskt. Hos andre tar det lenger tid.
RD er ikke det samme som PPPD. RD oppstår typisk etter BPPV, når selve krystallproblemet er løst, og varer oftest i dager til uker. PPPD er derimot en mer langvarig tilstand med vedvarende svimmelhet/ustøhet som typisk forverres av oppreist stilling, bevegelse og komplekse synsinntrykk. Artikkelen understreker at RD vanligvis ikke oppfyller kriteriene for PPPD.
Det viktige poenget er derfor dette:
Behandlingen bør ikke nødvendigvis stoppe når posisjonstestene blir negativ, det vil si at de «ser bra ut».
Reposisjonering behandler krystaller på avveie. Men hvis pasienten fortsatt er ustø, bevegelsesømfintlig eller «ikke føler seg normal», kan vestibulær rehabilitering (VRT) være avgjørende for å få systemet tilbake i funksjon.
Artikkelen viser til god støtte for vestibulær rehabilitering som hjelp til å fremme vestibulær kompensasjon og funksjonell bedring. Blikk-stabilisering, balanseøvelser, eksponering og gradvis tilbakeføring til normal aktivitet kan derfor være minst like viktig som selve manøveren i tiden etterpå.
Kontentan er: Reponering flytter krystallene men vestibulær rehabilitering hjelper hjernen og balanseapparatet med å finne tilbake til normal funksjon.
Det er derfor tiden og energien man legger i rehabiliteringen ofte er svært godt investert.
Ved langvarig svimmelhet og særlig ved PPPD finner man ofte ikke én tydelig skade i balanseorganet som forklarer symptomene.
En ny studie publisert i Communications Biology undersøkte hjernenettverk hos 30 personer med PPPD og 30 friske kontrollpersoner. Forskerne fant endringer i kommunikasjonen mellom områder som håndterer syn, vestibulær informasjon, propriosepsjon og bevegelseskontroll.
Et viktig funn var redusert samspill mellom det visuelle nettverket og sensorimotoriske/vestibulære områder. Forskerne fant også at hjernenettverket som helhet arbeidet mindre effektivt, og at lavere nettverkseffektivitet hang sammen med større grad av svimmelhetsrelaterte plager.
Dette støtter en interessant forståelse av PPPD:
Problemet handler kanskje ikke bare om ett sansesystem – men om hvordan hjernen integrerer flere sanser samtidig.
Det kan bidra til å forklare hvorfor mange med PPPD blir mer svimle i kjøpesentre, folkemengder, ved skjermbruk, gange eller andre situasjoner der syn, balanse og bevegelse må bearbeides samtidig.
Hva betyr dette for rehabiliteringen?
Rehabilitering bør derfor ikke bare handle om å «trene balansen» eller habituere til svimmelhet.
Vi bør i enda større grad utfordre samspillet mellom:
syn – hodebevegelse – propriosepsjon – gange – balanse – oppmerksomhet.
Målet er gradvis å gjøre hjernen bedre i stand til å vekte og integrere sanseinformasjon, slik at bevegelse og balanse igjen kan bli mer automatisert og mindre krevende.
Studien er liten og viser sammenhenger, ikke årsak. Men den støtter en retning vi mener er viktig:
Ved kronisk svimmelhet må vi ikke bare behandle et symptom. Vi må rehabilitere samspillet mellom hjernens balansesystemer.
Hjernerystelse, medisinsk kalt “mild traumatisk hjerneskade (mTBI)”, er en tilstand der hjernen påvirkes av en ytre kraft — for eksempel et slag, fall eller plutselig risting av hodet, nakke eller kropp — på en slik måte at normal hjernefunksjon forstyrres. Men selv om det er en hjerneskade, viser ofte bildediagnostikk (CT, MR) ingen tydelige strukturelle forandringer.
Hva skjer i hjernen – nettverk, nevro-fysiologi og kjemi
Ved en hjernerystelse utløses en komplekst kaskade av nevrofysiologiske forstyrrelser:
Det kan komme en rask frigjøring av nevrotransmittere som forstyrrer nervecellene. Dette kan føre til spontan aktivitet, økt energibehov, etterfulgt av metabolsk ubalanse, redusert blodgjennomstrømming, og midlertidige funksjonsforstyrrelser i nervecellene.
Selv om de fleste nerveceller «kommer seg», kan det hos noen være varige endringer i hvordan hjernens nettverk («connectome») organiserer seg — med nedsatt effektivitet, endret kommunikasjon mellom regioner og redusert global/nettverksmessig effektivitet.
Når hjernen skal integrere informasjon (sanser, balanse, minner, oppmerksomhet, planlegging) — det som kalles eksekutive funksjoner og nettverksfunksjoner — kan slike forstyrrelser gi synlige plager: trøtthet, hukommelses- og konsentrasjonsproblemer, balanseproblemer, irritabilitet, kjedsomhet, økt følsomhet for lys og lyd, emosjonelle svingninger.
Derfor er hjernerystelse ofte en «usynlig skade» — selv om MR/CT er normale, kan personen merke det på mange plan: fysisk, kognitivt, emosjonelt og sosialt.
IFOF (inferior fronto-occipital fasciculus) er en stor, dyp hvitsubstans-bane som forbinder: occipitallappen (synsprosessering), temporale områder (semantikk, språk, hukommelse) og frontallappen (oppmerksomhet, beslutningstakning, eksekutive funksjoner). Det er en av hjernens viktigste langdistanse motorveier for informasjonsintegrasjon. (Brain Behav. 2022;12:e2714. https://doi.org/10.1002/brb3.2714)
Hvorfor noen får langvarige plager
Mange forventer at «hjernerystelse» er over etter noen dager eller uker — men nyere forskning viser at 10–30 %får vedvarende symptomer flere måneder etter skade.
Hos en del er det ikke samsvar mellom hvor «alvorlig» skaden så ut med en gang og hvor langvarige plagene blir. Den subjektive opplevelsen av hjerne- og nettverks-dysfunksjon kan vedvare selv om bildene er normale.
«Vedvarende symptomer etter hjernerystelse» (ofte kalt post-concussion syndrome / PSaC) ser i nye studier ut til å være assosiert med funksjonelle endringer i hjernen — særlig i det såkalte «salience-nettverket», som hjelper med å regulere oppmerksomhet, følelsesreaksjon, sanseintegrasjon og prioritering.
Manglende tidlig eller skreddersydd rehabilitering, feil håndtering (for eksempel for lang hvile eller for brå tilbakegang til normal aktivitet), stress eller andre belastninger kan øke risiko for at symptomene blir langvarige.
Corona radiata består av tette, hvite substans-projeksjoner som kobler hjernebarken med dypere kjerner og hjernestammen. Dette nettverket er særlig sårbart ved hjernerystelse (mTBI) fordi akselerasjon–deakselerasjonskrefter lett påvirker lange myeliniserte baner. Selv mikroskopiske skader kan forstyrre kommunikasjonen mellom områder som styrer oppmerksomhet, eksekutive funksjoner, balanse, øyebevegelser og sensorisk integrasjon. Dette kan bidra til vanlige mTBI-symptomer som kognitiv treghet, svimmelhet, lys–/lydømfintlighet, konsentrasjonsvansker, trettbarhet og nedsatt nettverkseffektivitet. Illustrasjonen viser hvordan corona radiata er et sentralt knutepunkt i hjernens kommunikasjon – og hvorfor selv «milde» skader kan gi betydelige funksjonelle plager. (Brain Behav. 2022;12:e2714. https://doi.org/10.1002/brb3.2714)
Hvorfor og hvordan bidrar rehabilitering — og særlig med profesjonell veiledning
Å bruke en kvalifisert, erfaren terapeut med tverrfaglig kompetanse kan være avgjørende for at man «kommer seg ordentlig» — og så raskt som mulig. Her er hvorfor:
Målrettet behandling kreves fordi symptomene er komplekse og individuelle. Fordi mTBI ofte er en nettverks- og nevrofysiologisk skade uten synlig «brudd» eller blødning, vil standard «hvile og vente» ofte være utilstrekkelig — noen trenger en aktiv, tilpasset rehabilitering for å få tilbake hjernens opprinnelige funksjonalitet.
Nevroplastisitet – hjernen kan omorganisere seg. Gjennom kognitiv trening, gradvis fysisk aktivitet, vestibulær- og balanse-øvelser, kan hjernen læres opp til å bruke alternative veier, reetablere nettverksfunksjon, og gjenoppnå koordinasjon, oppmerksomhet, toleranse for sanseinntrykk og styrke.
Forebygger kroniske tilstander. Tidlig og tilpasset oppfølging reduserer sjansen for at «post-concussion symptomer» blir langvarige — statistikk viser at mange av dem som får oppfølging, kommer tilbake til normal funksjon.
Helhetlig tilnærming – ikke bare hode og kropp, men også emosjon, livsstil, belastning. Med vår erfaring kan vi bidra til å skreddersy opplegg som tar hensyn til både fysisk, kognitiv og livsstils-messig belastning.
Individuell progresjon – unngå «for fort, for aggressivt» eller «for lenge passiv». Vi hjelper med å lese pasienters signaler: gradvis øke aktivitet (både fysisk og kognitivt), tilpasse med pauser, balansere «hvile vs aktivitet», og finne en vei tilbake til arbeid, aktivitet eller idrett som er trygg og bærekraftig.
Kort sagt: med god kunnskap, tålmodighet, bevissthet om hjernens sårbarhet og forståelse for kropp–nerve–nettverk–psyke-samspill, kan en god plan gjøre forskjellen mellom langvarige plager og god rehabilitering. Hos Klinikk for Alle i Ski rehabiliterer vi hodeskader daglig og bruker vår tverrfaglige styrke til pasientens beste.
GLP-1/GIP-agonister som Semaglutid og Tirzepatid brukes i økende grad for behandling av overvekt og diabetes. Parallelt rapporterer stadig flere pasienter nyoppstått ustøhet, svimmelhet og balanseproblemer. Dette er ikke tilfeldige observasjoner – det er nå solide data som viser en betydelig økt risiko for diagnostiserbar vestibulær sykdom.
I en stor kohortstudie fra 2025 (Toraih mfl.) med over 496 000 brukere fant forskerne at Semaglutid økte risikoen for vestibulære lidelser fem ganger (HR 4,95), og Tirzepatid fire og en halv ganger (HR 4,55). Den vanligste diagnosen var BPPV (67,3 % av tilfellene), men Tirzepatid var også knyttet til flere tilfeller av svimmelhet med sentral opprinnelse.
Det mest bekymringsfulle er hvor raskt symptomene oppstår: median tid til diagnose var bare 3,2 måneder. Dette antyder at medisinene kan påvirke både perifere strukturer i labyrinten og sentrale vestibulære kjerner. I klinikken ser vi ofte sensorisk mismatch (VSVM), redusert DVA og atypiske nystagmusfunn hos pasienter som bruker disse medisinene.
Som vestibulære behandlere har vi et ansvar for å fange opp disse mønstrene. Spør alltid om GLP-1/GIP-medisinbruk ved nyoppståtte balanseproblemer, dokumenter objektive funn grundig, og vurder muligheten for farmakologisk utløsning – spesielt hvis symptomene svinger i takt med medisinoppstart og seponering.
Referanser
Toraih EA, et al. (2025). GLP-1 and GIP agonists and the risk of vestibular disorders: A large-scale electronic health records cohort study. Journal of Otolaryngology and Neurotology.
For en måned siden opplevde «Eva» plutselig svimmelhet. Hun måtte ta seg for veggen for ikke å falle, mens hele verden snurret rundt henne, noe som gjorde henne både uvel og redd. Eva kom til oss på Klinikk for Alle Balansesenter i Ski kun to dager etter at dette startet. Hun beskrev den plutselige svimmelheten og hva som utløste den.
Hos oss ble «Eva» grundig undersøkt for å utelukke alvorlige tilstander som slag eller annen sykdom. Vi fant ut at svimmelheten skyldtes en stor mengde løse krystaller i buegangssystemet hennes, noe som påvirket balansen.
«Eva» fikk raskt diagnosen krystallsyke, og vi startet behandling med vår TRV-stol, et fantastisk verktøy som gjør det mulig å stille presise diagnoser og utføre effektiv behandling. Etter bare tre behandlinger var de akutte svimmelhetsanfallene borte, men hun opplevde fremdeles en diffus følelse av at hodet og kroppen ikke helt hang sammen. Rask øyebevegelse eller raske kroppsbevegelser utløste kortvarige episoder med desorientering og kvalme.
Under den grundige undersøkelsen i TRV-stolen fant vi ut at «Evas» svimmelhet skyldtes løse krystaller i balanseorganets bueganger. Vi kunne utelukke alvorlige tilstander og etter få behandlinger var de akutte anfallene borte.
Vi gikk videre med utvidede undersøkelser ved hjelp av vårt avanserte laboratorieutstyr, som avslørte at «Eva» hadde redusert balansefunksjon på én side. Hun informerte oss om at hun for ti år siden hadde opplevd svimmelhet samtidig som hun lå hjemme i feber med influensa og at hun hadde vært ustø en periode etter det. Vi brukte vår diagnostiske balanseplattform og testene bekreftet også at hennes stabilitet var svekket i den bestemte retningen.
Med denne informasjonen utarbeidet våre fysioterapeuter et skreddersydd rehabiliteringsprogram for «Eva», som bidro til å gjenoppbygge balansen og stabiliteten hennes. Hun jobber fortsatt med øvelsene sine og får oppfølging fra oss når hun trenger det.
vHIT gir en rask og objektiv måling av vestibulærfunksjonen og er dermed en svært viktig test, særlig for pasienter som ikke blir helt bra etter behandling for krystallsyke. Ved å identifisere om det foreligger en underliggende vestibulær dysfunksjon, kan man målrette rehabiliteringen og hjelpe pasienten til raskere bedring og bedre balanse i hverdagen.
Fordelen med vårt Balansesenter er kombinasjonen av ekspertkompetanse og det mest avanserte utstyret, som sikrer både riktig diagnose og effektiv behandling. Dette gir våre pasienter den beste muligheten for en rask og varig bedring.
«Eva», i denne historien, er en fiktiv person, men historien hennes er et typisk eksempel på hva mange av våre pasienter opplever. Mange kommer til oss med lignende symptomer – plutselig svimmelhet, en følelse av at verden gynger eller snurrer, og en frykt for hva dette kan bety.
Hos Klinikk for Alle Balansesenter i Ski møter vi pasienter med ulike årsaker til svimmelhet og balanseproblemer, men fellestrekket er at de trenger trygghet, presis diagnostikk og effektiv behandling. Gjennom vår erfaring og moderne utstyr kan vi gi hjelp som er skreddersydd til hver enkelt, slik at pasientene våre får kontroll over hverdagen igjen.
«Eva’s» historie er derfor en påminnelse om hvordan vi jobber for å hjelpe alle våre pasienter – steg for steg, tilbake til balanse.
På Klinikk for Alle i Ski finner du idag en moderne og høyteknologisk Balanseklinikk. Teamet består av (fra høyre), Kristian M Vegsgaard Øre-Nese-Hals spesialist, Sara Helland Fysioterapeut, Cathrin Nordhagen Fysioterapeut og Osteopat samt meg Niclas Skärström som er Osteopat.
Her møter pasienter et høyt utdannet, tverrfaglig team der alle fyller en spesifikk rolle. Under konsultasjoner kan både to eller tre fra teamet delta.
De allra fleste som kommer til oss er antingen henvist fra sin fastlege eller en Øre-Nese-Hals spesialist, som kjenner oss som seriøse aktører med god «know how».
Den første de fleste møter er meg, Niclas Skärström som er fagansvarlig for balanseteamet og har over 25 års erfaring hos Klinikk for Alle. Jeg jobber utelukkende med svimmelhet, balanse og nevrologisk rehabilitering.
– «Min oppgave er å gjøre en så grundig første vurdering at vi direkte kan se hvilket forløp pasienten bør følge.» Undersøkelse av sentrale og perifere nervesystem samt en vestibulær undersøkelse som tar seg for balanse systemet spesifikt.
Hvis pasienten trenger ytterligere medisinsk vurdering og eventuelt medisinering for sine plager blir hen sendt til Kristian M Vegsgaard. Han gjør blant annet tilleggsundersøkelse av hørsel, bihuler og øreganger, måler trykk og henviser videre til prøvetaking ved behov. Noen ganger ønsker vi utelukke annen sykdom og da kan det være nødvendig med å henvise til CT eller MR.
Kristian fungerer også som teamets mentor og som går inn og bekrefter diagnoser hvis noen er i tvil. Han er utdannet ved Philipps Universität i Marburg Tyskland samt ved Leopold Franzen Universität i Innsbruck. Senere kirurgisk rotasjon ved ulike sykehus i England. Landets fremste innen ballong dilatasjon.
Når undersøkelsen er gjennomført vil mer eller mindre alle pasientene har behov for noen instruksjon, støtte og veiledning i sin rehabilitering. Noen har større behov enn andre. Cathrin Nordhagen er vår mest erfarne fysioterapeut som også er osteopat.
Hun er en uvurderlig hjelp for oss i teamet, ikke bare på grunn av sin lange erfaring med rehabilitering men også hennes vinnende vesen gir oss alle en boost.
Cathrin hjelper våre svimle pasienter til å nå økt livskvalitet ved å tilpasse aktiviteter og gi dem støtte. Økt mestring og trygghet vil bedre deres funksjon i hverdagen.
Balanseteamets nyeste tilskudd er Sara Helland som, tross sin unge alder som fysioterapeut, har gjort seg imponerende erfaringer innen nevrologisk rehabilitering. Hennes positivitet er smittende, ikke bare blant våre pasienter, men også blant oss kolleger. Sara har delt ansvar for den vestibulære rehabiliteringen sammen med Cathrin. Hun har selv ansvar for klinikkens gruppetilbud for de svimle pasientene.
Både Sara og Cathrin har planer om å gå utdanning i Vestibulær rehabilitering ved høyskulen vestlandet i 2025.
Teknologien for undersøkelse og behandling av både svimmelhet og balanselidelser har tatt fullstendig av. Bare over de siste ti årene har tilgangen på høyteknologisk utstyr eksplodert. Samtidig har også kraven til klinikker som tilbyr disse tjenester økt. Klinikk for Alle i Ski ligger i blant de fremste i Norge også på utstyrsfronten.
Her bruker vi så kalt VNG, video nystagmografi, får å registere hvordan hjernen opplever bevegelse. Undersøkelsen gjøres her også i vår TRV-stol, en stol som er bi-aksial og kan beveges i gjennom alle plan.
VNG utstyret hjelper oss å utelukke sykdom men kan også være med på å bekrefte sykdom. Krystallsyke, virusinfeksjoner på balansenerven eller andre skader på balansesystemet kan også dokumenteres. Ved å undersøke øyebevegelsens kvalitet kan også ulike områder i hjernen utfordres systematisk. Dette kan være hjelpsomt ved undersøkelse av hjernerystelse eller annen hodelidelse.
For å kunne undersøke hjernens bevegelses-sans med god kvalitet og med mulighet for å sammenligne, er det viktig at vi kan utføre bevegelser i bestemte retninger og uten fysiske hindringer. Til vår hjelp har vi en TRV-stol der pasienten sitter behagelig stroppet fast uten risk for å gjøre seg ille. Med hjelp av TRV stolen kan vi også behandle tilstander som krystallsyken, meget effektivt.
Noen få ganger møter jeg på skepsis hos mine pasienter. Noen kan ha hørt noe fra noen om at noen opplevde noe som var skummelt.
Min regel er å gjøre undersøkelse og behandling så skånsom som mulig. Utstyret vi bruker er verktøy som er avhengig av for å opprettholde den høyeste kvalitet. Det hadde vært direkte uhensiktsmessig hvis pasientene opplevde det som ubehagelig.
Utstyr som kan fortelle oss hvor god funksjon balanse apparatet faktisk har, er uvurderlig. Med det så kalte vHIT, video head impuls test, vil hodets og øyets bevegelser registreres. Programmet klarer å gi en måling av de seks buegangenes funksjon og nervenes evne til å fortelle hjernen om hva som skjer. Vår erfaring er at mange kan gå med noe redusert funksjon over tid og fungere helt fint. Når så en plutselig balanseutfordring oppstår, som f eks krystallsyke, kan situasjonen oppleves mer dramatisk og ha et lengre forløp for de med redusert grunn funksjon.
Når vi kan måle forskjeller vil dette lede vei i rehabiliteringen. På den måten vet vi at vi jobber mot de rette målene.
Det finnes ulike utfordringer som gjør det vanskelig for hjernen å få balanseinformasjonen fra føtter og ankler. Noen opplever redusert følelsessans under føttene eller dårlig ledning fra ankelleddene. Noen har ryggskader eller sentrale degenerative lidelser som gjør at viktig informasjon fra kroppen ikke når frem til hjernen. En datorisert balanseplattform kan gi oss denne viktige kunnskap når vi planlegger rehabilitering. Hvilke system kan vi basere våre tiltak på?
Å bygge tillit til sin kropps evner, er A og O i balanserehabilitering. Vi bruker en lang rad remedier i opptreningen men den viktigste rollen har våre balansefysioterapeuter. Ved å utvide det positive erfaringsgrunnlaget bygger pasientene mestring og trygghet som igjen leder til økt bevegelse og livsglede. Jeg er helding som ser det hver dag.
«Hjernetåke» er en av de vanligste, vedvarende klager vi møter i klinikken (Klinikk for Alle Ski) hos pasienter med langvarig COVID-19. Det påvirker enligt forskningen opptil 46% av pasientgruppen som allerede håndterer andre kognitive bekymringer som hukommelsestap og konsentrasjonsvansker. Forskere tror nå at de vet hvorfor. En ny studie har funnet at disse symptomene kan være resultatet av en virusbåren hjerneskade som kan forårsake kognitive og psykiske helseproblemer som vedvarer i årevis.
Forskere fant at 351 pasienter innlagt med alvorlig COVID-19 hadde bevis på en langvarig hjerneskade ett år etter å ha blitt smittet med SARS-CoV-2-viruset. Funnene var basert på en serie kognitive tester, selvrapporterte symptomer, hjerneskanninger og biomarkører.
Hjerneskader Tilsvarer 20 Års Hjernealdring
Som en del av studien tok deltakerne en kognitiv test hvor deres poeng ble aldersmatchet med de som ikke hadde lidd av et alvorlig tilfelle av COVID-19. Deretter ble en blodprøve tatt for å se etter spesifikke biomarkører, som viste at forhøyede nivåer av visse biomarkører var sammenfallende med hjerneskade. Ved bruk av hjerneskanninger fant forskerne også at visse regioner av hjernen assosiert med oppmerksomhet var redusert i volum.
En studie publisert i Neurology 24 april 2023 avslører fra MR-skanninger av 254 pasienter, utført 3 måneder etter COVID-19-diagnose, viser atrofi av hjernens grå masse kring dype senter for oppmerksomhet og regulering og cerebral hyperaktivitet i noen prominente nettverk, hos pasienter med langvarig COVID. Selv om fremtiden og betydningen av disse endringene er uklare, indikerer de kognitive forstyrrelser, ifølge forskerne.»
Pasientene som deltok i studien var «mindre nøyaktige og tregere» i sin kognisjon og led av minst en psykisk helsetilstand, som depresjon, angst eller posttraumatisk stresslidelse, ifølge forskerne.
Hjernedefektene funnet hos disse COVID-19-pasienter tilsvarte 20 års hjernealdring og gir indikasjon på at dette viruset kan skade hjernen og resultere i vedgående mentale helseproblemer.
En Ny Veiviser Fremover
Forskerne tror at hvis behandling av langvarig COVID-hjernetåke ville tilsvare den for hjerneskade, vil det hjelpe pasienter til å komme tilbake til normalen. «Det vi ser i form av biomarkører for hjerneskade og forskjeller i hjerneskanninger korrelerer med virkelige problemer som disse pasientene håndterer på daglig basis». James C. Jackson, PsyD, nevropsykolog ved Vanderbilt University School of Medicine mener at dette gir seg i uttrykk som multitasking, husking av detaljer, holde frister, handtere store mengder informasjon og opprettholde fokus på oppgaven for hånd.
James C. Jacksons uttalelse resonnerer godt med de erfaringene vi har gjort oss ved Klinikk for Alle Ski. Vår tilnærming starter med en grundig kartlegging av pasientens tilstand for å identifisere hvilke områder av hjernen og hvilke nettverk som er mest sårbare. Dette gir oss et solid fundament for å utvikle og iverksette målrettede rehabiliteringstiltak. Ved å jobbe multimodalt tar vi hensyn til hele individets situasjon, og legger vekt på personlig tilpasning gjennom hele behandlingsforløpet.
Ved Klinikk for Alle Ski tar vi disse funnene på alvor. Vår tilnærming inkluderer å identifisere de mest sårbare hjerne-nettverkene, for å kunne tilby skreddersydde rehabiliteringstiltak. Niclas Skärström, osteopat med lang erfaring innen funksjonell nevrologisk rehabilitering, påpeker viktigheten av en helhetlig tilnærming.
Niclas Skärström, osteopat med lang erfaring innen funksjonell nevrologisk rehabilitering, understreker viktigheten av en helhetlig tilnærming: «Vi tilpasser de seks strategiene for god hjernehelse — kosthold, fysisk aktivitet, søvn, stressreduksjon, unngåelse av skadelige stoffer og tilpasset mental stimulering — til hver enkelt pasients unike behov.» Dette opplegget gjør at hver pasient mottar en effektiv behandlingen for å støtte sin hjernehelse.
«Nevroglia: Hjernens Viktigste Støttespillere «
De viktigste funnen i forskningen så langt viser skade på hjernens nevroglia. Nevroglia, eller gliaceller, er hjelperceller i hjernen og nervesystemet. Tenk på dem som hjernens og nervenes støtteteam. De gjør flere viktige jobber for å hjelpe nervecellene til å fungere bra:
De gir støtte og holder nervecellene på plass.
De gir næring til nervecellene og holder området rundt dem rent og sunt.
De hjelper med å beskytte hjernen mot skadelige stoffer fra blodet.
Noen glialceller pakker inn nervecellene i et stoff kalt myelin, som hjelper signaler å reise raskere.
De hjelper til med å beskytte hjernen mot bakterier og rydde opp i døde celler.
De hjelper til med å kontrollere mengden av kjemikalier som er nødvendige for at nervecellene skal kunne sende signaler til hverandre.
Selv om de ikke sender signaler slik som nervecellene, er gliacellene superviktige for at hjernen og nervesystemet skal fungere som det skal.
«Sunn Hjerne: Praktiske Tips for Å Støtte Gliacellenes Helse»
Å fremme helsen til gliaceller, som spiller en viktig rolle i å støtte og beskytte nevronene i hjernen, kan bidra til å opprettholde en sunn hjernefunksjon. Selv om det ikke finnes en enkel løsning for å sikre gliacellenes helse, kan følgende generelle retningslinjer bidra til å støtte hjernefunksjonen og generell nevrologisk helse:
Sunt kosthold: En diett rik på antioksidanter, omega-3 fettsyre, vitaminer og andre næringsstoffer kan støtte hjernens helse og redusere betennelse, som er gunstig for gliacellene.
Fysisk aktivitet: Regelmessig og tilpasset fysisk aktivitet har blitt vist å fremme nevrogenese (dannelsen av nye nevroner) og kan også støtte helsen til gliaceller ved å forbedre blodsirkulasjonen til hjernen og redusere betennelse.
God søvn: Søvn er kritisk for hjernens evne til å fjerne avfall, inkludert de som gliaceller hjelper med å håndtere. God søvnhygiene støtter derfor helsen til gliaceller.
Stressreduksjon: Langvarig stress kan ha negative effekter på hjernens struktur og funksjon. Bevissthet kring stresstriggers og uheldig atferd er forutsetting for forandring. I tillegg er praksiser som mindfulness, yoga, og meditasjon bra og kan redusere stressnivåer og ha en beskyttende effekt på hjernens celler, inkludert gliaceller.
Unngåelse av skadelige stoffer: Alkohol, tobakk, og andre narkotiske stoffer kan skade hjernens celler. Å unngå eller minimere bruk av disse stoffene kan bidra til å bevare gliacellenes helse.
Mentalt stimulerende aktiviteter: Aktiviteter som lesing, kryssord, sudoku, eller å lære noe nytt kan bidra til å holde hjernen aktiv og støtte dens cellestruktur, inkludert gliaceller.
«Lyspunkter i Tåken: Forståelsen Skaper Veien mot Rehabilitering»
Forståelsen av de underliggende årsakene til at så mange opplever hjernetåke, konsentrasjonsproblemer, hukommelsesutfordringer og følelsessvingninger etter en COVID-19-infeksjon begynner endelig å ta form. For oss som er dedikert til rehabilitering av disse pasientene, er det av uvurderlig betydning at vi også starter å forstå hvorfor visse tiltak synes å være mer effektive enn andre. Selv om en fullstendig forståelse av hvordan vårt «nyeste» medlem i virusfamilien påvirker oss fortsatt ligger et stykke frem i tid, er hvert skritt mot innsikt et skritt nærmere bedre behandlingsstrategier og håp for de berørte.
Mange som har hatt COVID-19, sliter med hjernetåke, konsentrasjonsvansker, hukommelsestap, og følelsessvingninger. Ved Klinikk for Alle Ski ser vi dette hver uke og forskningen viser at opptil 46% av de som får kognitive utfordringer vid Covid-19 infeksjon, fortsatt har det et år senere. Nylig forskning peker nå mot at disse utfordringene kan skyldes virusinduserte hjerneskader, som potensielt kan vare i årevis.
Som fagpersoner står vi overfor en stadig læringskurve, der nye funn og forskning kontinuerlig former vår tilnærming og behandlingsmetoder. Det er en påminnelse om at vitenskapen er dynamisk, og at vår evne til å tilpasse og innovere er avgjørende for å møte utfordringene som kommer med langvarige ettervirkninger av COVID-19. Å arbeide tett med pasientene, lytte til deres erfaringer, og tilpasse våre metoder basert på både klinisk evidens og individuelle behov, vil fortsette å være vår styrke i kampen mot post-COVID syndromer som hjernetåke.
Vi står sammen i dette – pasienter, helsepersonell, forskere – alle bidrar til et felles mål om forståelse, behandling og til slutt, håp om fullstendig tilfriskning. Selv om veien kan virke lang, er hvert skritt i retning av ny kunnskap og forståelse, et skritt nærmere målet. Vår felles innsats og dedikasjon til å utforske, forstå, og behandle de komplekse ettervirkningene av COVID-19, er mer enn bare et vitenskapelig oppdrag; det er en forpliktelse til å gjenopprette livskvaliteten for de mange som står overfor disse utfordringene hver dag.
Referanser:
Michael, B.D., Dunai, C., Needham, E.J. et al. Para-infectious brain injury in COVID-19 persists at follow-up despite attenuated cytokine and autoantibody responses. Nat Commun 14, 8487 (2023). https://doi.org/10.1038/s41467-023-42320-4
Beatriz Amorima da Costa, Lucas Silva, Maria Mendes, Italo Karmann, Brunno Campos, Mateus Nogueira, Rafael Batista, Fernando Cendes, Clarissa Yasuda. Anxiety And Depression Are Associated With Limbic Atrophy And Severe Disruption Of Brain Functional Connectivity After Mild COVID-19 Infection (S21.007). NEUROLOGY® https://doi.org/10.1212/WNL.0000000000202252
Perlis RH, Santillana M, Ognyanova K, et al. Prevalence and Correlates of Long COVID Symptoms Among US Adults. JAMA Netw Open. 2022;5(10):e2238804. doi:10.1001/jamanetworkopen.2022.38804
Glialcell: Direkte studier på glialceller og deres helse er et relativt nytt og voksende forskningsfelt, så spesifikke studier som direkte kobler disse livsstilsendringene til glialcellehelse kan være begrenset. Imidlertid er det bred enighet i den vitenskapelige litteraturen om at det som er bra for nevronene også er bra for glialcellene, siden de arbeider sammen for å opprettholde hjernens helse og funksjon.
Hjernerystelse, ofte en konsekvens av fall, er et økende problem blant våre eldre. Hjernerystelse er en mild form for hjerneskade, som kan ha alvorlige konsekvenser for helse, selvstendighet og livskvalitet. Forståelse og tilgjengelighet til kompetent oppfølging er avgjørende.
Årsaker og Symptomer
Fall og trafikkuhell er de vanligste årsakene til hjernerystelse blant eldre, spesielt i vintermånedene i Norden. Både menn og kvinner over 65 år er utsatt, men risikoen øker for kvinner over 70 år. Symptomene varierer og inkluderer hodepine, svimmelhet og forvirring, og kan utvikle seg over tid.
Utfordringer i Vurdering og Behandling
Eldres hjernerystelser er vanskelige å vurdere umiddelbart etter skaden. Risikoen for hjerneblødning er høy, selv etter mildere hodeskader. Eldre pasienter står overfor unike utfordringer i akutt vurdering av hjernerystelse, spesielt de som bruker blodfortynnende medisiner.
Rehabilitering etter hjernerystelse kan være essensielt for å nå opprinnelig funksjon og forebygge langvarige symptom. Gruppeaktiviteter tilbyr sosial støtte og motivasjon, som kan forbedre opplevelsen og resultatene av rehabiliteringsprosessen. Samarbeid i gruppe fremmer også utveksling av erfaringer og strategier, noe som kan være uvurderlig for helbredelsesprosessen.
Rehabilitering
Eldre trenger lengre tid til rehabilitering. Ved hjernerystelse anbefales en gradvis økning i aktivitet etter en initial roligere periode. Det er viktig å tilpasse rehabiliteringen individuelt, med fokus på styrke, balanse og aktivitet.
Forebyggende Tiltak
Forebygging inkluderer fysisk trening, balanseøvelser, synskorreksjon og opplæringsprogrammer. Regelmessige medisinske gjennomganger er viktig for å redusere medikamenters bivirkninger på balanse. Manuell behandling kan også være nyttig for å forbedre mobilitet.
Tjenester og Støtte
Klinikk for Alle i Ski tilbyr spesialiserte tjenester for eldre med balanseproblemer, inkludert grundige undersøkelser og individuell oppfølging. «På Klinikk for Alle i Ski har vi et Balansesenter med spesialistlege og spesialiserte balanseterapeuter, i tillegg til vår tverrfaglige muskel- og skjelettklinikk. Her utfører vi grundige undersøkelser av kroppens balansefunksjoner og bevegelsessystem,» sier Osteopat Niclas Skärström, koordineringsansvarlig på senteret. «Vi har muligheten til å følge eldre pasienter over lengre tid enn det offentlige helsevesenet, noe som gjør at vi kan identifisere og adressere utfordringer som ofte vedvarer etter den første bedringsfasen. Vi ser også en økende interesse blant eldre for å forebygge fall gjennom trening og aktivitet.»
Praktiske Råd
Øk Bevisstheten: Vær oppmerksom på risikoen for hjernerystelse og fall blant våre eldre.
Styrke og Balanse: Oppmuntre til regelmessig trening som fokuserer på styrke og balanse.
Regelmessige Synstester: Planlegg jevnlige synstester for å korrigere synsproblemer som kan øke fallrisikoen.
Opplæring og Støtte: Engasjer både eldre og deres familier i opplæringsprogrammer om sikker atferd og delta med øvelser og instruksjon.
Medisinsk Oppfølging: Oppfordre til regelmessig medisinsk vurdering, spesielt etter et fall eller en hodeskade.
Personlig Tilnærming: Vurder individuelle behov og tilpass tiltakene til hver enkelt.
Konklusjon
Forståelse og anerkjennelse av risikoen for hjernerystelse og fall hos eldre er viktig. En proaktiv tilnærming til forebygging og rehabilitering kan forbedre livskvaliteten for våre eldre.
Kilder:
Styrke J, Stalnacke BM, Sojka P, Bjornstig U. «Traumatic brain injuries in a well-defined population: epidemiological aspects and severity.» J Neurotrauma. 2007 Sep;24(9):1425–1436
Close J, Ellis M, Hooper R, Glucksman E, Jackson S, Swift C. «Prevention of falls in the elderly trial (PROFET): A randomised controlled trial.» Lancet (London, England) 1999;353:93‐7
Har du noen gang lurt på hvordan tankene dine kan påvirke livet ditt? Svaret ligger i en utrolig superkraft hjernen din har – visualisering. Å skape mentale bilder kan faktisk endre måten du håndterer stress, forbereder deg på utfordringer, og til og med oppnår mål. La oss dykke inn i denne fascinerende verdenen av indre bilder og oppdage hvordan du kan bruke denne superkraften til din fordel.
«Styrken i tankene: Utforsk muligheter gjennom visualisering. Vi kan bruke visualisering som et kraftfullt verktøy for å se for seg ulike livsaktiviteter, til tross for smerter eller svimmelhet. Vi former vårt indre landskap og ser mulighetene som fører til en sterkere og mer motstandsdyktig fremtid.»
Menneskehjernen er et fantastisk komplekst organ, og en av dens mest kraftfulle evner er visualisering – prosessen med å danne mentale bilder eller scenarier. Det som gjør dette enda mer fantastisk er at hjernen reagerer på disse visualiserte bildene på en måte som ligner virkelige opplevelser. Når du ser for deg noe i tankene dine, aktiveres de samme nevronnettverkene som om hendelsen faktisk skjedde. Dette er som å gi hjernen din en smakebit av virkeligheten, selv om det bare er i fantasien din.
For å gjøre denne superkraften enda kraftigere, kan du bruke konseptualisering. Dette innebærer å legge til dypere mening og kontekst til visualiseringen din. Koble det til tidligere erfaringer, følelser eller mål for å skape en rikere og mer detaljert mental fortelling. Ved å gjøre dette blir ikke bare bildene mer levende, men effekten på hjernen din forsterkes.
Hvorfor bry seg om visualisering? Vel, tenk på det som superkraften til hjernen din. Den kan hjelpe deg med å håndtere ubehag, stress, forberede deg på utfordringer og til og med forbedre hvordan du gjør ting i virkeligheten. Idrettsutøvere bruker visualisering for å se seg selv vinne konkurranser før de faktisk gjør det. Studenter bruker det for å takle eksamener med mindre stress. Og du kan bruke det til å nå dine egne mål, store eller små.
Selv om hjernen kanskje ikke alltid skiller klart mellom visualisert og virkelig opplevelse, gjør din bevissthet det. Ved bevisst å bruke visualisering som et verktøy, kan du forme din psykologiske respons og påvirke din virkelige ytelse og velvære.
Så, neste gang du dagdrømmer eller ser for deg noe i tankene dine, husk at hjernen din tar det på alvor. Lag de beste bildene, gi dem litt ekstra krydder med konseptualisering, og se hvordan denne superkraften kan forandre livet ditt. La hjernen din være superhelt og bruk visualisering til å skape den beste versjonen av deg selv! 🚀
Referanse: (Kosslyn, S. M., Ganis, G., & Thompson, W. L. (2001). Neural foundations of imagery. Nature Reviews Neuroscience, 2(9), 635-642.)
Har du noen gang lurt på hvordan du klarer å gå, løpe, eller til og med stå oppreist uten å tenke over det? Svaret ligger i vårt fascinerende balansesystem, et av kroppens mest intrikate og viktige systemer.
«En ung kvinne kjemper mot symptomene på krystallsyke (benign paroksysmal posisjonell vertigo), en tilstand som rammer rundt 80.000 nordmenn årlig. Med riktig diagnose kan få behandlinger gi henne livet tilbake.»
Allerede før vi er født, begynner balansesystemet å forme vår hjerne. Ved omtrent 17-19 uker er systemet ferdig utviklet, og fra omtrent 25 uker begynner det å sende informasjon til den primitive hjernen. Dette komplekse systemet fungerer som et kraftverk, kontinuerlig «mate» hjernen med signaler, som i hviletilstand sendes 100 ganger i sekundet!
Balanse er ikke bare viktig for daglige aktiviteter, men det kan også redde liv i kritiske situasjoner. Det integrerer og påvirker nesten alle våre sansesystemer, og enhver forstyrrelse i dette systemet kan ha omfattende konsekvenser for hjernens funksjon.
Men hva skjer når balansesystemet påvirkes av sykdom eller skade?
Alt fra svimmelhet til koordinasjonsproblemer kan oppstå, og påvirke alt fra barns motoriske utvikling til voksnes risiko for ulykker og fall.
Interessant nok er «krystallsyken» en vanlig årsak til akutt svimmelhet. Denne tilstanden, som gir en karusell-lignende følelse, kan ofte forbedres betydelig etter 3-5 behandlinger.
I tilfeller hvor svimmelheten skyldes virusangrep på balansenerven eller etter hjernerystelser, oppstår ofte asymmetrier, noe som kan kreve spesialisert rehabilitering.
På «Klinikk for Alle Spesialistsenter i Ski» har vi over 15 års erfaring med svimmelhet og balanseutfordringer. Vi har moderne utstyr og er kontinuerlig oppdatert på kunnskap og behandlingsmetoder. Vårt mål er å hjelpe våre pasienter til å gjenfinne balansen og livskvaliteten.
Balanseutfordringer kan være komplekse, men med riktig kompetanse og behandling, er det mulig å gjenvinne en følelse av normalitet og velvære.
