For en måned siden opplevde «Eva» plutselig svimmelhet. Hun måtte ta seg for veggen for ikke å falle, mens hele verden snurret rundt henne, noe som gjorde henne både uvel og redd. Eva kom til oss på Klinikk for Alle Balansesenter i Ski kun to dager etter at dette startet. Hun beskrev den plutselige svimmelheten og hva som utløste den.
Hos oss ble «Eva» grundig undersøkt for å utelukke alvorlige tilstander som slag eller annen sykdom. Vi fant ut at svimmelheten skyldtes en stor mengde løse krystaller i buegangssystemet hennes, noe som påvirket balansen.
«Eva» fikk raskt diagnosen krystallsyke, og vi startet behandling med vår TRV-stol, et fantastisk verktøy som gjør det mulig å stille presise diagnoser og utføre effektiv behandling. Etter bare tre behandlinger var de akutte svimmelhetsanfallene borte, men hun opplevde fremdeles en diffus følelse av at hodet og kroppen ikke helt hang sammen. Rask øyebevegelse eller raske kroppsbevegelser utløste kortvarige episoder med desorientering og kvalme.
Under den grundige undersøkelsen i TRV-stolen fant vi ut at «Evas» svimmelhet skyldtes løse krystaller i balanseorganets bueganger. Vi kunne utelukke alvorlige tilstander og etter få behandlinger var de akutte anfallene borte.
Vi gikk videre med utvidede undersøkelser ved hjelp av vårt avanserte laboratorieutstyr, som avslørte at «Eva» hadde redusert balansefunksjon på én side. Hun informerte oss om at hun for ti år siden hadde opplevd svimmelhet samtidig som hun lå hjemme i feber med influensa og at hun hadde vært ustø en periode etter det. Vi brukte vår diagnostiske balanseplattform og testene bekreftet også at hennes stabilitet var svekket i den bestemte retningen.
Med denne informasjonen utarbeidet våre fysioterapeuter et skreddersydd rehabiliteringsprogram for «Eva», som bidro til å gjenoppbygge balansen og stabiliteten hennes. Hun jobber fortsatt med øvelsene sine og får oppfølging fra oss når hun trenger det.
vHIT gir en rask og objektiv måling av vestibulærfunksjonen og er dermed en svært viktig test, særlig for pasienter som ikke blir helt bra etter behandling for krystallsyke. Ved å identifisere om det foreligger en underliggende vestibulær dysfunksjon, kan man målrette rehabiliteringen og hjelpe pasienten til raskere bedring og bedre balanse i hverdagen.
Fordelen med vårt Balansesenter er kombinasjonen av ekspertkompetanse og det mest avanserte utstyret, som sikrer både riktig diagnose og effektiv behandling. Dette gir våre pasienter den beste muligheten for en rask og varig bedring.
«Eva», i denne historien, er en fiktiv person, men historien hennes er et typisk eksempel på hva mange av våre pasienter opplever. Mange kommer til oss med lignende symptomer – plutselig svimmelhet, en følelse av at verden gynger eller snurrer, og en frykt for hva dette kan bety.
Hos Klinikk for Alle Balansesenter i Ski møter vi pasienter med ulike årsaker til svimmelhet og balanseproblemer, men fellestrekket er at de trenger trygghet, presis diagnostikk og effektiv behandling. Gjennom vår erfaring og moderne utstyr kan vi gi hjelp som er skreddersydd til hver enkelt, slik at pasientene våre får kontroll over hverdagen igjen.
«Eva’s» historie er derfor en påminnelse om hvordan vi jobber for å hjelpe alle våre pasienter – steg for steg, tilbake til balanse.
«Hjernetåke» er en av de vanligste, vedvarende klager vi møter i klinikken (Klinikk for Alle Ski) hos pasienter med langvarig COVID-19. Det påvirker enligt forskningen opptil 46% av pasientgruppen som allerede håndterer andre kognitive bekymringer som hukommelsestap og konsentrasjonsvansker. Forskere tror nå at de vet hvorfor. En ny studie har funnet at disse symptomene kan være resultatet av en virusbåren hjerneskade som kan forårsake kognitive og psykiske helseproblemer som vedvarer i årevis.
Forskere fant at 351 pasienter innlagt med alvorlig COVID-19 hadde bevis på en langvarig hjerneskade ett år etter å ha blitt smittet med SARS-CoV-2-viruset. Funnene var basert på en serie kognitive tester, selvrapporterte symptomer, hjerneskanninger og biomarkører.
Hjerneskader Tilsvarer 20 Års Hjernealdring
Som en del av studien tok deltakerne en kognitiv test hvor deres poeng ble aldersmatchet med de som ikke hadde lidd av et alvorlig tilfelle av COVID-19. Deretter ble en blodprøve tatt for å se etter spesifikke biomarkører, som viste at forhøyede nivåer av visse biomarkører var sammenfallende med hjerneskade. Ved bruk av hjerneskanninger fant forskerne også at visse regioner av hjernen assosiert med oppmerksomhet var redusert i volum.
En studie publisert i Neurology 24 april 2023 avslører fra MR-skanninger av 254 pasienter, utført 3 måneder etter COVID-19-diagnose, viser atrofi av hjernens grå masse kring dype senter for oppmerksomhet og regulering og cerebral hyperaktivitet i noen prominente nettverk, hos pasienter med langvarig COVID. Selv om fremtiden og betydningen av disse endringene er uklare, indikerer de kognitive forstyrrelser, ifølge forskerne.»
Pasientene som deltok i studien var «mindre nøyaktige og tregere» i sin kognisjon og led av minst en psykisk helsetilstand, som depresjon, angst eller posttraumatisk stresslidelse, ifølge forskerne.
Hjernedefektene funnet hos disse COVID-19-pasienter tilsvarte 20 års hjernealdring og gir indikasjon på at dette viruset kan skade hjernen og resultere i vedgående mentale helseproblemer.
En Ny Veiviser Fremover
Forskerne tror at hvis behandling av langvarig COVID-hjernetåke ville tilsvare den for hjerneskade, vil det hjelpe pasienter til å komme tilbake til normalen. «Det vi ser i form av biomarkører for hjerneskade og forskjeller i hjerneskanninger korrelerer med virkelige problemer som disse pasientene håndterer på daglig basis». James C. Jackson, PsyD, nevropsykolog ved Vanderbilt University School of Medicine mener at dette gir seg i uttrykk som multitasking, husking av detaljer, holde frister, handtere store mengder informasjon og opprettholde fokus på oppgaven for hånd.
James C. Jacksons uttalelse resonnerer godt med de erfaringene vi har gjort oss ved Klinikk for Alle Ski. Vår tilnærming starter med en grundig kartlegging av pasientens tilstand for å identifisere hvilke områder av hjernen og hvilke nettverk som er mest sårbare. Dette gir oss et solid fundament for å utvikle og iverksette målrettede rehabiliteringstiltak. Ved å jobbe multimodalt tar vi hensyn til hele individets situasjon, og legger vekt på personlig tilpasning gjennom hele behandlingsforløpet.
Ved Klinikk for Alle Ski tar vi disse funnene på alvor. Vår tilnærming inkluderer å identifisere de mest sårbare hjerne-nettverkene, for å kunne tilby skreddersydde rehabiliteringstiltak. Niclas Skärström, osteopat med lang erfaring innen funksjonell nevrologisk rehabilitering, påpeker viktigheten av en helhetlig tilnærming.
Niclas Skärström, osteopat med lang erfaring innen funksjonell nevrologisk rehabilitering, understreker viktigheten av en helhetlig tilnærming: «Vi tilpasser de seks strategiene for god hjernehelse — kosthold, fysisk aktivitet, søvn, stressreduksjon, unngåelse av skadelige stoffer og tilpasset mental stimulering — til hver enkelt pasients unike behov.» Dette opplegget gjør at hver pasient mottar en effektiv behandlingen for å støtte sin hjernehelse.
«Nevroglia: Hjernens Viktigste Støttespillere «
De viktigste funnen i forskningen så langt viser skade på hjernens nevroglia. Nevroglia, eller gliaceller, er hjelperceller i hjernen og nervesystemet. Tenk på dem som hjernens og nervenes støtteteam. De gjør flere viktige jobber for å hjelpe nervecellene til å fungere bra:
De gir støtte og holder nervecellene på plass.
De gir næring til nervecellene og holder området rundt dem rent og sunt.
De hjelper med å beskytte hjernen mot skadelige stoffer fra blodet.
Noen glialceller pakker inn nervecellene i et stoff kalt myelin, som hjelper signaler å reise raskere.
De hjelper til med å beskytte hjernen mot bakterier og rydde opp i døde celler.
De hjelper til med å kontrollere mengden av kjemikalier som er nødvendige for at nervecellene skal kunne sende signaler til hverandre.
Selv om de ikke sender signaler slik som nervecellene, er gliacellene superviktige for at hjernen og nervesystemet skal fungere som det skal.
«Sunn Hjerne: Praktiske Tips for Å Støtte Gliacellenes Helse»
Å fremme helsen til gliaceller, som spiller en viktig rolle i å støtte og beskytte nevronene i hjernen, kan bidra til å opprettholde en sunn hjernefunksjon. Selv om det ikke finnes en enkel løsning for å sikre gliacellenes helse, kan følgende generelle retningslinjer bidra til å støtte hjernefunksjonen og generell nevrologisk helse:
Sunt kosthold: En diett rik på antioksidanter, omega-3 fettsyre, vitaminer og andre næringsstoffer kan støtte hjernens helse og redusere betennelse, som er gunstig for gliacellene.
Fysisk aktivitet: Regelmessig og tilpasset fysisk aktivitet har blitt vist å fremme nevrogenese (dannelsen av nye nevroner) og kan også støtte helsen til gliaceller ved å forbedre blodsirkulasjonen til hjernen og redusere betennelse.
God søvn: Søvn er kritisk for hjernens evne til å fjerne avfall, inkludert de som gliaceller hjelper med å håndtere. God søvnhygiene støtter derfor helsen til gliaceller.
Stressreduksjon: Langvarig stress kan ha negative effekter på hjernens struktur og funksjon. Bevissthet kring stresstriggers og uheldig atferd er forutsetting for forandring. I tillegg er praksiser som mindfulness, yoga, og meditasjon bra og kan redusere stressnivåer og ha en beskyttende effekt på hjernens celler, inkludert gliaceller.
Unngåelse av skadelige stoffer: Alkohol, tobakk, og andre narkotiske stoffer kan skade hjernens celler. Å unngå eller minimere bruk av disse stoffene kan bidra til å bevare gliacellenes helse.
Mentalt stimulerende aktiviteter: Aktiviteter som lesing, kryssord, sudoku, eller å lære noe nytt kan bidra til å holde hjernen aktiv og støtte dens cellestruktur, inkludert gliaceller.
«Lyspunkter i Tåken: Forståelsen Skaper Veien mot Rehabilitering»
Forståelsen av de underliggende årsakene til at så mange opplever hjernetåke, konsentrasjonsproblemer, hukommelsesutfordringer og følelsessvingninger etter en COVID-19-infeksjon begynner endelig å ta form. For oss som er dedikert til rehabilitering av disse pasientene, er det av uvurderlig betydning at vi også starter å forstå hvorfor visse tiltak synes å være mer effektive enn andre. Selv om en fullstendig forståelse av hvordan vårt «nyeste» medlem i virusfamilien påvirker oss fortsatt ligger et stykke frem i tid, er hvert skritt mot innsikt et skritt nærmere bedre behandlingsstrategier og håp for de berørte.
Mange som har hatt COVID-19, sliter med hjernetåke, konsentrasjonsvansker, hukommelsestap, og følelsessvingninger. Ved Klinikk for Alle Ski ser vi dette hver uke og forskningen viser at opptil 46% av de som får kognitive utfordringer vid Covid-19 infeksjon, fortsatt har det et år senere. Nylig forskning peker nå mot at disse utfordringene kan skyldes virusinduserte hjerneskader, som potensielt kan vare i årevis.
Som fagpersoner står vi overfor en stadig læringskurve, der nye funn og forskning kontinuerlig former vår tilnærming og behandlingsmetoder. Det er en påminnelse om at vitenskapen er dynamisk, og at vår evne til å tilpasse og innovere er avgjørende for å møte utfordringene som kommer med langvarige ettervirkninger av COVID-19. Å arbeide tett med pasientene, lytte til deres erfaringer, og tilpasse våre metoder basert på både klinisk evidens og individuelle behov, vil fortsette å være vår styrke i kampen mot post-COVID syndromer som hjernetåke.
Vi står sammen i dette – pasienter, helsepersonell, forskere – alle bidrar til et felles mål om forståelse, behandling og til slutt, håp om fullstendig tilfriskning. Selv om veien kan virke lang, er hvert skritt i retning av ny kunnskap og forståelse, et skritt nærmere målet. Vår felles innsats og dedikasjon til å utforske, forstå, og behandle de komplekse ettervirkningene av COVID-19, er mer enn bare et vitenskapelig oppdrag; det er en forpliktelse til å gjenopprette livskvaliteten for de mange som står overfor disse utfordringene hver dag.
Referanser:
Michael, B.D., Dunai, C., Needham, E.J. et al. Para-infectious brain injury in COVID-19 persists at follow-up despite attenuated cytokine and autoantibody responses. Nat Commun 14, 8487 (2023). https://doi.org/10.1038/s41467-023-42320-4
Beatriz Amorima da Costa, Lucas Silva, Maria Mendes, Italo Karmann, Brunno Campos, Mateus Nogueira, Rafael Batista, Fernando Cendes, Clarissa Yasuda. Anxiety And Depression Are Associated With Limbic Atrophy And Severe Disruption Of Brain Functional Connectivity After Mild COVID-19 Infection (S21.007). NEUROLOGY® https://doi.org/10.1212/WNL.0000000000202252
Perlis RH, Santillana M, Ognyanova K, et al. Prevalence and Correlates of Long COVID Symptoms Among US Adults. JAMA Netw Open. 2022;5(10):e2238804. doi:10.1001/jamanetworkopen.2022.38804
Glialcell: Direkte studier på glialceller og deres helse er et relativt nytt og voksende forskningsfelt, så spesifikke studier som direkte kobler disse livsstilsendringene til glialcellehelse kan være begrenset. Imidlertid er det bred enighet i den vitenskapelige litteraturen om at det som er bra for nevronene også er bra for glialcellene, siden de arbeider sammen for å opprettholde hjernens helse og funksjon.
