«Hjernetåke» er en av de vanligste, vedvarende klager vi møter i klinikken (Klinikk for Alle Ski) hos pasienter med langvarig COVID-19. Det påvirker enligt forskningen opptil 46% av pasientgruppen som allerede håndterer andre kognitive bekymringer som hukommelsestap og konsentrasjonsvansker. Forskere tror nå at de vet hvorfor. En ny studie har funnet at disse symptomene kan være resultatet av en virusbåren hjerneskade som kan forårsake kognitive og psykiske helseproblemer som vedvarer i årevis.

Forskere fant at 351 pasienter innlagt med alvorlig COVID-19 hadde bevis på en langvarig hjerneskade ett år etter å ha blitt smittet med SARS-CoV-2-viruset. Funnene var basert på en serie kognitive tester, selvrapporterte symptomer, hjerneskanninger og biomarkører.

Hjerneskader Tilsvarer 20 Års Hjernealdring

Som en del av studien tok deltakerne en kognitiv test hvor deres poeng ble aldersmatchet med de som ikke hadde lidd av et alvorlig tilfelle av COVID-19. Deretter ble en blodprøve tatt for å se etter spesifikke biomarkører, som viste at forhøyede nivåer av visse biomarkører var sammenfallende med hjerneskade. Ved bruk av hjerneskanninger fant forskerne også at visse regioner av hjernen assosiert med oppmerksomhet var redusert i volum.

Pasientene som deltok i studien var «mindre nøyaktige og tregere» i sin kognisjon og led av minst en psykisk helsetilstand, som depresjon, angst eller posttraumatisk stresslidelse, ifølge forskerne.

Hjernedefektene funnet hos disse COVID-19-pasienter tilsvarte 20 års hjernealdring og gir indikasjon på at dette viruset kan skade hjernen og resultere i vedgående mentale helseproblemer.

En Ny Veiviser Fremover

Forskerne tror at hvis behandling av langvarig COVID-hjernetåke ville tilsvare den for hjerneskade, vil det hjelpe pasienter til å komme tilbake til normalen. «Det vi ser i form av biomarkører for hjerneskade og forskjeller i hjerneskanninger korrelerer med virkelige problemer som disse pasientene håndterer på daglig basis».  James C. Jackson, PsyD,  nevropsykolog ved Vanderbilt University School of Medicine mener at dette gir seg i uttrykk som multitasking, husking av detaljer, holde frister, handtere store mengder informasjon og opprettholde fokus på oppgaven for hånd. 

James C. Jacksons uttalelse resonnerer godt med de erfaringene vi har gjort oss ved Klinikk for Alle Ski. Vår tilnærming starter med en grundig kartlegging av pasientens tilstand for å identifisere hvilke områder av hjernen og hvilke nettverk som er mest sårbare. Dette gir oss et solid fundament for å utvikle og iverksette målrettede rehabiliteringstiltak. Ved å jobbe multimodalt tar vi hensyn til hele individets situasjon, og legger vekt på personlig tilpasning gjennom hele behandlingsforløpet.

Niclas Skärström, osteopat med lang erfaring innen funksjonell nevrologisk rehabilitering, understreker viktigheten av en helhetlig tilnærming: «Vi tilpasser de seks strategiene for god hjernehelse — kosthold, fysisk aktivitet, søvn, stressreduksjon, unngåelse av skadelige stoffer og tilpasset mental stimulering — til hver enkelt pasients unike behov.» Dette opplegget gjør at hver pasient mottar en effektiv behandlingen for å støtte sin hjernehelse.

«Nevroglia: Hjernens Viktigste Støttespillere «

De viktigste funnen i forskningen så langt viser skade på hjernens nevroglia. Nevroglia, eller gliaceller, er hjelperceller i hjernen og nervesystemet. Tenk på dem som hjernens og nervenes støtteteam. De gjør flere viktige jobber for å hjelpe nervecellene til å fungere bra:

• De gir støtte og holder nervecellene på plass.
• De gir næring til nervecellene og holder området rundt dem rent og sunt.
• De hjelper med å beskytte hjernen mot skadelige stoffer fra blodet.
• Noen glialceller pakker inn nervecellene i et stoff kalt myelin, som hjelper signaler å reise raskere.
• De hjelper til med å beskytte hjernen mot bakterier og rydde opp i døde celler.
• De hjelper til med å kontrollere mengden av kjemikalier som er nødvendige for at nervecellene skal kunne sende signaler til hverandre.

Selv om de ikke sender signaler slik som nervecellene, er gliacellene superviktige for at hjernen og nervesystemet skal fungere som det skal.

«Sunn Hjerne: Praktiske Tips for Å Støtte Gliacellenes Helse»

Å fremme helsen til gliaceller, som spiller en viktig rolle i å støtte og beskytte nevronene i hjernen, kan bidra til å opprettholde en sunn hjernefunksjon. Selv om det ikke finnes en enkel løsning for å sikre gliacellenes helse, kan følgende generelle retningslinjer bidra til å støtte hjernefunksjonen og generell nevrologisk helse:

• Sunt kosthold: En diett rik på antioksidanter, omega-3 fettsyre, vitaminer og andre næringsstoffer kan støtte hjernens helse og redusere betennelse, som er gunstig for gliacellene. 
• Fysisk aktivitet: Regelmessig og tilpasset fysisk aktivitet har blitt vist å fremme nevrogenese (dannelsen av nye nevroner) og kan også støtte helsen til gliaceller ved å forbedre blodsirkulasjonen til hjernen og redusere betennelse.
• God søvn: Søvn er kritisk for hjernens evne til å fjerne avfall, inkludert de som gliaceller hjelper med å håndtere. God søvnhygiene støtter derfor helsen til gliaceller.
• Stressreduksjon: Langvarig stress kan ha negative effekter på hjernens struktur og funksjon. Bevissthet kring stresstriggers og uheldig atferd er forutsetting for forandring. I tillegg er praksiser som mindfulness, yoga, og meditasjon bra og kan redusere stressnivåer og ha en beskyttende effekt på hjernens celler, inkludert gliaceller.
• Unngåelse av skadelige stoffer: Alkohol, tobakk, og andre narkotiske stoffer kan skade hjernens celler. Å unngå eller minimere bruk av disse stoffene kan bidra til å bevare gliacellenes helse.
• Mentalt stimulerende aktiviteter: Aktiviteter som lesing, kryssord, sudoku, eller å lære noe nytt kan bidra til å holde hjernen aktiv og støtte dens cellestruktur, inkludert gliaceller.

«Lyspunkter i Tåken: Forståelsen Skaper Veien mot Rehabilitering»

Forståelsen av de underliggende årsakene til at så mange opplever hjernetåke, konsentrasjonsproblemer, hukommelsesutfordringer og følelsessvingninger etter en COVID-19-infeksjon begynner endelig å ta form. For oss som er dedikert til rehabilitering av disse pasientene, er det av uvurderlig betydning at vi også starter å forstå hvorfor visse tiltak synes å være mer effektive enn andre. Selv om en fullstendig forståelse av hvordan vårt «nyeste» medlem i virusfamilien påvirker oss fortsatt ligger et stykke frem i tid, er hvert skritt mot innsikt et skritt nærmere bedre behandlingsstrategier og håp for de berørte.

Som fagpersoner står vi overfor en stadig læringskurve, der nye funn og forskning kontinuerlig former vår tilnærming og behandlingsmetoder. Det er en påminnelse om at vitenskapen er dynamisk, og at vår evne til å tilpasse og innovere er avgjørende for å møte utfordringene som kommer med langvarige ettervirkninger av COVID-19. Å arbeide tett med pasientene, lytte til deres erfaringer, og tilpasse våre metoder basert på både klinisk evidens og individuelle behov, vil fortsette å være vår styrke i kampen mot post-COVID syndromer som hjernetåke.

Vi står sammen i dette – pasienter, helsepersonell, forskere – alle bidrar til et felles mål om forståelse, behandling og til slutt, håp om fullstendig tilfriskning. Selv om veien kan virke lang, er hvert skritt i retning av ny kunnskap og forståelse, et skritt nærmere målet. Vår felles innsats og dedikasjon til å utforske, forstå, og behandle de komplekse ettervirkningene av COVID-19, er mer enn bare et vitenskapelig oppdrag; det er en forpliktelse til å gjenopprette livskvaliteten for de mange som står overfor disse utfordringene hver dag.

Referanser:

Michael, B.D., Dunai, C., Needham, E.J. et al. Para-infectious brain injury in COVID-19 persists at follow-up despite attenuated cytokine and autoantibody responses. Nat Commun 14, 8487 (2023). https://doi.org/10.1038/s41467-023-42320-4

Beatriz Amorima da Costa, Lucas Silva, Maria Mendes, Italo Karmann, Brunno Campos, Mateus Nogueira, Rafael Batista, Fernando Cendes, Clarissa Yasuda. Anxiety And Depression Are Associated With Limbic Atrophy And Severe Disruption Of Brain Functional Connectivity After Mild COVID-19 Infection (S21.007). NEUROLOGY® https://doi.org/10.1212/WNL.0000000000202252

Perlis RH, Santillana M, Ognyanova K, et al. Prevalence and Correlates of Long COVID Symptoms Among US Adults. JAMA Netw Open. 2022;5(10):e2238804. doi:10.1001/jamanetworkopen.2022.38804

Medscape Medical News; New Evidence Suggests Long COVID Could Be a Brain Injury. Sara Novak February 08, 2024. https://www.medscape.com/viewarticle/new-evidence-suggests-long-covid-could-be-brain-injury-2024a10002v0?ecd=mkm_ret_240217_mscpmrk-OUS_IntStories_etid6310007&uac=106916SJ&impID=6310007

Glialcell: Direkte studier på glialceller og deres helse er et relativt nytt og voksende forskningsfelt, så spesifikke studier som direkte kobler disse livsstilsendringene til glialcellehelse kan være begrenset. Imidlertid er det bred enighet i den vitenskapelige litteraturen om at det som er bra for nevronene også er bra for glialcellene, siden de arbeider sammen for å opprettholde hjernens helse og funksjon.

Årsaker og Symptomer

Fall og trafikkuhell er de vanligste årsakene til hjernerystelse blant eldre, spesielt i vintermånedene i Norden. Både menn og kvinner over 65 år er utsatt, men risikoen øker for kvinner over 70 år. Symptomene varierer og inkluderer hodepine, svimmelhet og forvirring, og kan utvikle seg over tid.

Utfordringer i Vurdering og Behandling

Eldres hjernerystelser er vanskelige å vurdere umiddelbart etter skaden. Risikoen for hjerneblødning er høy, selv etter mildere hodeskader. Eldre pasienter står overfor unike utfordringer i akutt vurdering av hjernerystelse, spesielt de som bruker blodfortynnende medisiner.

Rehabilitering

Eldre trenger lengre tid til rehabilitering. Ved hjernerystelse anbefales en gradvis økning i aktivitet etter en initial roligere periode. Det er viktig å tilpasse rehabiliteringen individuelt, med fokus på styrke, balanse og aktivitet.

Forebyggende Tiltak

Forebygging inkluderer fysisk trening, balanseøvelser, synskorreksjon og opplæringsprogrammer. Regelmessige medisinske gjennomganger er viktig for å redusere medikamenters bivirkninger på balanse. Manuell behandling kan også være nyttig for å forbedre mobilitet.

Tjenester og Støtte

Klinikk for Alle i Ski tilbyr spesialiserte tjenester for eldre med balanseproblemer, inkludert grundige undersøkelser og individuell oppfølging. «På Klinikk for Alle i Ski har vi et Balansesenter med spesialistlege og spesialiserte balanseterapeuter, i tillegg til vår tverrfaglige muskel- og skjelettklinikk. Her utfører vi grundige undersøkelser av kroppens balansefunksjoner og bevegelsessystem,» sier Osteopat Niclas Skärström, koordineringsansvarlig på senteret. «Vi har muligheten til å følge eldre pasienter over lengre tid enn det offentlige helsevesenet, noe som gjør at vi kan identifisere og adressere utfordringer som ofte vedvarer etter den første bedringsfasen. Vi ser også en økende interesse blant eldre for å forebygge fall gjennom trening og aktivitet.»

Praktiske Råd

• Øk Bevisstheten: Vær oppmerksom på risikoen for hjernerystelse og fall blant våre eldre.
• Styrke og Balanse: Oppmuntre til regelmessig trening som fokuserer på styrke og balanse.
• Regelmessige Synstester: Planlegg jevnlige synstester for å korrigere synsproblemer som kan øke fallrisikoen.
• Opplæring og Støtte: Engasjer både eldre og deres familier i opplæringsprogrammer om sikker atferd og delta med øvelser og instruksjon.
• Medisinsk Oppfølging: Oppfordre til regelmessig medisinsk vurdering, spesielt etter et fall eller en hodeskade.
• Personlig Tilnærming: Vurder individuelle behov og tilpass tiltakene til hver enkelt.

Konklusjon

Forståelse og anerkjennelse av risikoen for hjernerystelse og fall hos eldre er viktig. En proaktiv tilnærming til forebygging og rehabilitering kan forbedre livskvaliteten for våre eldre.

Kilder:

Styrke J, Stalnacke BM, Sojka P, Bjornstig U. «Traumatic brain injuries in a well-defined population: epidemiological aspects and severity.» J Neurotrauma. 2007 Sep;24(9):1425–1436

Close J, Ellis M, Hooper R, Glucksman E, Jackson S, Swift C. «Prevention of falls in the elderly trial (PROFET): A randomised controlled trial.» Lancet (London, England) 1999;353:93‐7

Hvordan Visualisering kan Endre Livet Ditt

Har du noen gang lurt på hvordan tankene dine kan påvirke livet ditt? Svaret ligger i en utrolig superkraft hjernen din har – visualisering. Å skape mentale bilder kan faktisk endre måten du håndterer stress, forbereder deg på utfordringer, og til og med oppnår mål. La oss dykke inn i denne fascinerende verdenen av indre bilder og oppdage hvordan du kan bruke denne superkraften til din fordel.

Menneskehjernen er et fantastisk komplekst organ, og en av dens mest kraftfulle evner er visualisering – prosessen med å danne mentale bilder eller scenarier. Det som gjør dette enda mer fantastisk er at hjernen reagerer på disse visualiserte bildene på en måte som ligner virkelige opplevelser. Når du ser for deg noe i tankene dine, aktiveres de samme nevronnettverkene som om hendelsen faktisk skjedde. Dette er som å gi hjernen din en smakebit av virkeligheten, selv om det bare er i fantasien din.

For å gjøre denne superkraften enda kraftigere, kan du bruke konseptualisering. Dette innebærer å legge til dypere mening og kontekst til visualiseringen din. Koble det til tidligere erfaringer, følelser eller mål for å skape en rikere og mer detaljert mental fortelling. Ved å gjøre dette blir ikke bare bildene mer levende, men effekten på hjernen din forsterkes.

Hvorfor bry seg om visualisering? Vel, tenk på det som superkraften til hjernen din. Den kan hjelpe deg med å håndtere ubehag, stress, forberede deg på utfordringer og til og med forbedre hvordan du gjør ting i virkeligheten. Idrettsutøvere bruker visualisering for å se seg selv vinne konkurranser før de faktisk gjør det. Studenter bruker det for å takle eksamener med mindre stress. Og du kan bruke det til å nå dine egne mål, store eller små.

Selv om hjernen kanskje ikke alltid skiller klart mellom visualisert og virkelig opplevelse, gjør din bevissthet det. Ved bevisst å bruke visualisering som et verktøy, kan du forme din psykologiske respons og påvirke din virkelige ytelse og velvære.

Så, neste gang du dagdrømmer eller ser for deg noe i tankene dine, husk at hjernen din tar det på alvor. Lag de beste bildene, gi dem litt ekstra krydder med konseptualisering, og se hvordan denne superkraften kan forandre livet ditt. La hjernen din være superhelt og bruk visualisering til å skape den beste versjonen av deg selv! 🚀

Referanse: (Kosslyn, S. M., Ganis, G., & Thompson, W. L. (2001). Neural foundations of imagery. Nature Reviews Neuroscience, 2(9), 635-642.)

Har du noen gang lurt på hvordan du klarer å gå, løpe, eller til og med stå oppreist uten å tenke over det? Svaret ligger i vårt fascinerende balansesystem, et av kroppens mest intrikate og viktige systemer.

Allerede før vi er født, begynner balansesystemet å forme vår hjerne. Ved omtrent 17-19 uker er systemet ferdig utviklet, og fra omtrent 25 uker begynner det å sende informasjon til den primitive hjernen. Dette komplekse systemet fungerer som et kraftverk, kontinuerlig «mate» hjernen med signaler, som i hviletilstand sendes 100 ganger i sekundet!

Balanse er ikke bare viktig for daglige aktiviteter, men det kan også redde liv i kritiske situasjoner. Det integrerer og påvirker nesten alle våre sansesystemer, og enhver forstyrrelse i dette systemet kan ha omfattende konsekvenser for hjernens funksjon.

Men hva skjer når balansesystemet påvirkes av sykdom eller skade? 

Alt fra svimmelhet til koordinasjonsproblemer kan oppstå, og påvirke alt fra barns motoriske utvikling til voksnes risiko for ulykker og fall.

Interessant nok er «krystallsyken» en vanlig årsak til akutt svimmelhet. Denne tilstanden, som gir en karusell-lignende følelse, kan ofte forbedres betydelig etter 3-5 behandlinger. 

I tilfeller hvor svimmelheten skyldes virusangrep på balansenerven eller etter hjernerystelser, oppstår ofte asymmetrier, noe som kan kreve spesialisert rehabilitering.

Balanseutfordringer kan være komplekse, men med riktig kompetanse og behandling, er det mulig å gjenvinne en følelse av normalitet og velvære.

Niclas Skärström, Osteopat DO

Anna hadde alltid vært en aktiv person, elsket å løpe og delta i maraton. Men en dag, under en vanlig treningsøkt, følte hun en skarp smerte i kneet som sendte henne rett til bakken. Etter en rask tur til legen, fikk hun vite at hun hadde revet et leddbånd. Nyheten var knusende for henne. For Anna betydde dette mye mer enn bare en fysisk skade; det var en trussel mot hennes identitet som en løper og mot alle de fremtidige løpene hun hadde drømt om å delta i.

Våre oppfatninger av en situasjon kan dramatisk forme vår psykologiske respons og dermed vår ytelse. Å se en situasjon som en mulighet kan løfte oss til nye høyder, mens å oppfatte det som en trussel kan hemme vårt potensial. Dette spiller en avgjørende rolle, spesielt i prestasjonsrettede områder som idrett.

Opplevelsen av Mulighet: 

Når en situasjon blir oppfattet som en mulighet, kan det gi en økning i oppmerksomhet, motivasjon, og ytelse. For en idrettsutøver kan dette bety at de ser en konkurrerende kamp eller en utfordrende treningssituasjon som en sjanse til å vokse, forbedre seg og utmerke seg. Denne positive forventningen kan mobilisere ressurser, styrke fokus og forbedre samlet ytelse.

Oppfattelsen av Trussel: 

På den annen side, når situasjonen oppfattes som en trussel, kan individet oppleve negativt stress. Dette kan skje når de nødvendige anstrengelsene og belastningene føles overveldende, og spesielt når utfallet er usikkert eller kan ha negative konsekvenser. Under slike forhold kan det oppstå frykt, angst, og en nedgang i ytelse. For idrettsutøvere kan dette manifestere seg som prestasjonsangst, hvor frykt for feil, dom eller tap kan hindre deres evne til å yte sitt beste.

Navigere Mellom Mulighet og Trussel: 

Forståelsen av disse psykologiske dynamikkene gir et viktig verktøy for både individer og trenere. Ved å omformulere en truende situasjon til å bli sett som en mulighet, kan man skifte oppfatning, redusere angst, og forbedre ytelsen. Dette krever ofte mental trening, selvinnsikt og støtte.

-«Men en dag, etter en spesielt tøff økt, satte hennes fysioterapeut, Lars, seg ned ved siden av henne. Han spurte henne om hun så denne skaden som en slutt eller en ny begynnelse. Han forklarte at hvis hun valgte å se på rehabiliteringsprosessen som en mulighet i stedet for en trussel, kunne hele hennes opplevelse endre seg.

Lars introduserte henne for andre pasienter som hadde overvunnet lignende skader og kommet tilbake enda sterkere. Han delte historier om idrettsutøvere som hadde brukt skadene sine som en mulighet til å forbedre andre aspekter av sin trening, teknikk eller til og med mental styrke.«

Hver person har en unik terskel og respons for hva de oppfatter som en mulighet eller trussel. Derfor er det viktig å kjenne seg selv, forstå egne reaksjoner, og utvikle strategier for å maksimere positive oppfatninger og minimere trusselpersepsjon.

Inspirert av disse samtalene, begynte Anna å se rehabiliteringen i et nytt lys. Hun begynte å verdsette de små seirene, som å kunne bøye kneet noen ekstra grader eller ta noen skritt uten smerte. Hun lærte også tålmodighet, utholdenhet, og verdien av å lytte til kroppen sin.

Med tiden, ikke bare kom Anna tilbake til å løpe, men hun gjorde det med en dypere forståelse og takknemlighet for sporten. Hun forsto at det ikke bare var hennes fysiske evne som definerte henne som en løper, men også hennes mentalitet, motstandskraft, og evne til å se muligheter selv i de mest utfordrende situasjoner.

Referanse: Jones, M., Meijen, C., McCarthy, P. J., & Sheffield, D. (2009). A theory of challenge and threat states in athletes. International Review of Sport and Exercise Psychology, 2(2), 161-180. 

Jakten på optimal læring fører mange til tradisjonelle metoder, men kroppens eget læringsvåpen – bevegelse kombinert med hvile – kan være nøkkelen. Trening utløser hjernens frigivelse av stoffer som BDNF, forsterkende nevroner og nettverk, noe som gjør hjernen mer mottakelig for læring. Like viktig er hvile; søvn konsoliderer minner, mens meditasjon skjerper fokus. For livslang læring: «Tren for å lære, hvil for å huske».

I jakten på optimal læring ser mange ofte til tradisjonelle metoder som repetisjon, lesing og praksis. Men, kroppens eget hemmelige våpen for forbedret læring ligger i bevegelse og hvile.

Fysisk aktivitet, som jogging, svømming eller til og med en rask spasertur, kan ha bemerkelsesverdige effekter på hjernen. Når man trener, frigjøres et mangfold av stoffer i hjernen, blant annet nevrotransmittere og vekstfaktorer. Disse stoffene, som BDNF (Brain-Derived Neurotrophic Factor), styrker hjernens evne til å danne nye nevroner og forbedre eksisterende nevrale nettverk. Resultatet er en hjerne som er mer mottakelig for læring, klar til å absorbere ny informasjon med økt effektivitet.

Men det er ikke bare trening som spiller en nøkkelrolle i læring. Hvile, meditasjon, og spesielt søvn, er avgjørende for prosessen med å konsolidere dagens opplevelser til langvarige minner. Når en person sover, går hjernen gjennom en fase kalt «synaptisk beskjæring», hvor viktig informasjon blir styrket og unødvendig «støy» blir slettet. Meditasjon, på den annen side, hjelper med å roe sinnet, noe som kan gi bedre fokus og dypere forståelse av det som blir lært.

En effektiv strategi for livslang læring kombinerer derfor disse to komponentene: «Tren for å lære, og hvil for å huske.» Ved regelmessig å integrere fysisk aktivitet i hverdagen, kan man forberede hjernen på optimal absorpsjon av ny kunnskap. Og ved å gi seg selv tid til hvile og refleksjon, sikrer man at denne kunnskapen blir en varig del av ens minne.

Så, neste gang du forbereder deg på en eksamen, presenterer et nytt prosjekt, eller bare prøver å lære en ny ferdighet, husk å inkorporere både bevegelse og hvile i din læringsstrategi. 

Din hjerne vil takke deg.