Hjerne­rystelse / mTBI – hva er det?

Hjernerystelse, medisinsk kalt “mild traumatisk hjerneskade (mTBI)”, er en tilstand der hjernen påvirkes av en ytre kraft — for eksempel et slag, fall eller plutselig risting av hodet, nakke eller kropp — på en slik måte at normal hjernefunksjon forstyrres. Men selv om det er en hjerneskade, viser ofte bildediagnostikk (CT, MR) ingen tydelige strukturelle forandringer.

Hva skjer i hjernen – nettverk, nevro-fysiologi og kjemi

Ved en hjernerystelse utløses en komplekst kaskade av nevrofysiologiske forstyrrelser:

• Det kan komme en rask frigjøring av nevrotransmittere som forstyrrer nervecellene. Dette kan føre til spontan aktivitet, økt energibehov, etterfulgt av metabolsk ubalanse, redusert blodgjennomstrømming, og midlertidige funksjonsforstyrrelser i nervecellene.
• Selv om de fleste nerveceller «kommer seg», kan det hos noen være varige endringer i hvordan hjernens nettverk («connectome») organiserer seg — med nedsatt effektivitet, endret kommunikasjon mellom regioner og redusert global/nettverksmessig effektivitet.
• Når hjernen skal integrere informasjon (sanser, balanse, minner, oppmerksomhet, planlegging) — det som kalles eksekutive funksjoner og nettverks­funksjoner — kan slike forstyrrelser gi synlige plager: trøtthet, hukommelses- og konsentrasjonsproblemer, balanseproblemer, irritabilitet, kjedsomhet, økt følsomhet for lys og lyd, emosjonelle svingninger.

Derfor er hjernerystelse ofte en «usynlig skade» — selv om MR/CT er normale, kan personen merke det på mange plan: fysisk, kognitivt, emosjonelt og sosialt.

Hvorfor noen får langvarige plager

• Mange forventer at «hjernerystelse» er over etter noen dager eller uker — men nyere forskning viser at 10–30 %får vedvarende symptomer flere måneder etter skade. 
• Hos en del er det ikke samsvar mellom hvor «alvorlig» skaden så ut med en gang og hvor langvarige plagene blir. Den subjektive opplevelsen av hjerne- og nettverks-dysfunksjon kan vedvare selv om bildene er normale. 
• «Vedvarende symptomer etter hjernerystelse» (ofte kalt post-concussion syndrome / PSaC) ser i nye studier ut til å være assosiert med funksjonelle endringer i hjernen — særlig i det såkalte «salience-nettverket», som hjelper med å regulere oppmerksomhet, følelsesreaksjon, sanseintegrasjon og prioritering. 
• Manglende tidlig eller skreddersydd rehabilitering, feil håndtering (for eksempel for lang hvile eller for brå tilbake­gang til normal aktivitet), stress eller andre belastninger kan øke risiko for at symptomene blir langvarige. 

Hvorfor og hvordan bidrar rehabilitering — og særlig med profesjonell veiledning

Å bruke en kvalifisert, erfaren terapeut med tverrfaglig kompetanse kan være avgjørende for at man «kommer seg ordentlig» — og så raskt som mulig. Her er hvorfor:

• Målrettet behandling kreves fordi symptomene er komplekse og individuelle. Fordi mTBI ofte er en nettverks- og nevrofysiologisk skade uten synlig «brudd» eller blødning, vil standard «hvile og vente» ofte være utilstrekkelig — noen trenger en aktiv, tilpasset rehabilitering for å få tilbake hjernens opprinnelige funksjonalitet.
• Nevroplastisitet – hjernen kan omorganisere seg. Gjennom kognitiv trening, gradvis fysisk aktivitet, vestibulær- og balanse-øvelser, kan hjernen læres opp til å bruke alternative veier, reetablere nettverksfunksjon, og gjenoppnå koordinasjon, oppmerksomhet, toleranse for sanseinntrykk og styrke.
• Forebygger kroniske tilstander. Tidlig og tilpasset oppfølging reduserer sjansen for at «post-concussion symptomer» blir langvarige — statistikk viser at mange av dem som får oppfølging, kommer tilbake til normal funksjon. 
• Helhetlig tilnærming – ikke bare hode og kropp, men også emosjon, livsstil, belastning. Med vår erfaring kan vi bidra til å skreddersy opplegg som tar hensyn til både fysisk, kognitiv og livsstils-messig belastning.
• Individuell progresjon – unngå «for fort, for aggressivt» eller «for lenge passiv». Vi hjelper med å lese pasienters signaler: gradvis øke aktivitet (både fysisk og kognitivt), tilpasse med pauser, balansere «hvile vs aktivitet», og finne en vei tilbake til arbeid, aktivitet eller idrett som er trygg og bærekraftig.

Kort sagt: med god kunnskap, tålmodighet, bevissthet om hjernens sårbarhet og forståelse for kropp–nerve–nettverk–psyke-samspill, kan en god plan gjøre forskjellen mellom langvarige plager og god rehabilitering. Hos Klinikk for Alle i Ski rehabiliterer vi hodeskader daglig og bruker vår tverrfaglige styrke til pasientens beste.

https://onlinebooking.solvitjournal.no/kfa_ski

Kildeliste:

• Helsebiblioteket.no. Traumatiske hodeskader (TBI) – veileder i fysikalsk medisin og rehabilitering.
  https://www.helsebiblioteket.no/innhold/retningslinjer/veileder-i-fysikalsk-medisin-og-rehabilitering/hjerneskader-og-hjerneslag/traumatiske-hodeskader-tbi
• Wikipedia. Concussion.
  https://en.wikipedia.org/wiki/Concussion
• Sidaros A, et al. Network dysfunction after mild traumatic brain injury. arXiv (2019).
  https://arxiv.org/abs/1909.08071
• Nature Reviews Neurology. Persistent symptoms after concussion. (2025).
  https://www.nature.com/articles/s44220-025-00503-6
• Tidsskrift for Den norske legeforening. Langvarige plager etter hjernerystelse. (2022).
  https://tidsskriftet.no/2022/08/klinisk-oversikt/langvarige-plager-etter-hjernerystelse
• Silverberg ND, Iverson GL. Is rest after concussion “the best medicine”? Journal of Head Trauma Rehabilitation (2013).
  https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S000399931931305X
• Klinikk for Alle. Traumatisk hodeskade – hjernerystelse.
  https://klinikkforalle.no/traumatisk-hodeskade-hjernerystelse

Hjernerystelse, ofte en konsekvens av fall, er et økende problem blant våre eldre. Hjernerystelse er en mild form for hjerneskade, som kan ha alvorlige konsekvenser for helse, selvstendighet og livskvalitet. Forståelse og tilgjengelighet til kompetent oppfølging er avgjørende.

Årsaker og Symptomer

Fall og trafikkuhell er de vanligste årsakene til hjernerystelse blant eldre, spesielt i vintermånedene i Norden. Både menn og kvinner over 65 år er utsatt, men risikoen øker for kvinner over 70 år. Symptomene varierer og inkluderer hodepine, svimmelhet og forvirring, og kan utvikle seg over tid.

Utfordringer i Vurdering og Behandling

Eldres hjernerystelser er vanskelige å vurdere umiddelbart etter skaden. Risikoen for hjerneblødning er høy, selv etter mildere hodeskader. Eldre pasienter står overfor unike utfordringer i akutt vurdering av hjernerystelse, spesielt de som bruker blodfortynnende medisiner.

Rehabilitering etter hjernerystelse kan være essensielt for å nå opprinnelig funksjon og forebygge langvarige symptom. Gruppeaktiviteter tilbyr sosial støtte og motivasjon, som kan forbedre opplevelsen og resultatene av rehabiliteringsprosessen. Samarbeid i gruppe fremmer også utveksling av erfaringer og strategier, noe som kan være uvurderlig for helbredelsesprosessen.

Rehabilitering

Eldre trenger lengre tid til rehabilitering. Ved hjernerystelse anbefales en gradvis økning i aktivitet etter en initial roligere periode. Det er viktig å tilpasse rehabiliteringen individuelt, med fokus på styrke, balanse og aktivitet.

Forebyggende Tiltak

Forebygging inkluderer fysisk trening, balanseøvelser, synskorreksjon og opplæringsprogrammer. Regelmessige medisinske gjennomganger er viktig for å redusere medikamenters bivirkninger på balanse. Manuell behandling kan også være nyttig for å forbedre mobilitet.

Tjenester og Støtte

Klinikk for Alle i Ski tilbyr spesialiserte tjenester for eldre med balanseproblemer, inkludert grundige undersøkelser og individuell oppfølging. «På Klinikk for Alle i Ski har vi et Balansesenter med spesialistlege og spesialiserte balanseterapeuter, i tillegg til vår tverrfaglige muskel- og skjelettklinikk. Her utfører vi grundige undersøkelser av kroppens balansefunksjoner og bevegelsessystem,» sier Osteopat Niclas Skärström, koordineringsansvarlig på senteret. «Vi har muligheten til å følge eldre pasienter over lengre tid enn det offentlige helsevesenet, noe som gjør at vi kan identifisere og adressere utfordringer som ofte vedvarer etter den første bedringsfasen. Vi ser også en økende interesse blant eldre for å forebygge fall gjennom trening og aktivitet.»

Praktiske Råd

• Øk Bevisstheten: Vær oppmerksom på risikoen for hjernerystelse og fall blant våre eldre.
• Styrke og Balanse: Oppmuntre til regelmessig trening som fokuserer på styrke og balanse.
• Regelmessige Synstester: Planlegg jevnlige synstester for å korrigere synsproblemer som kan øke fallrisikoen.
• Opplæring og Støtte: Engasjer både eldre og deres familier i opplæringsprogrammer om sikker atferd og delta med øvelser og instruksjon.
• Medisinsk Oppfølging: Oppfordre til regelmessig medisinsk vurdering, spesielt etter et fall eller en hodeskade.
• Personlig Tilnærming: Vurder individuelle behov og tilpass tiltakene til hver enkelt.

Konklusjon

Forståelse og anerkjennelse av risikoen for hjernerystelse og fall hos eldre er viktig. En proaktiv tilnærming til forebygging og rehabilitering kan forbedre livskvaliteten for våre eldre.

Kilder:

Styrke J, Stalnacke BM, Sojka P, Bjornstig U. «Traumatic brain injuries in a well-defined population: epidemiological aspects and severity.» J Neurotrauma. 2007 Sep;24(9):1425–1436

Close J, Ellis M, Hooper R, Glucksman E, Jackson S, Swift C. «Prevention of falls in the elderly trial (PROFET): A randomised controlled trial.» Lancet (London, England) 1999;353:93‐7