GLP-1/GIP-agonister som Semaglutid og Tirzepatid brukes i økende grad for behandling av overvekt og diabetes. Parallelt rapporterer stadig flere pasienter nyoppstått ustøhet, svimmelhet og balanseproblemer. Dette er ikke tilfeldige observasjoner – det er nå solide data som viser en betydelig økt risiko for diagnostiserbar vestibulær sykdom.
I en stor kohortstudie fra 2025 (Toraih mfl.) med over 496 000 brukere fant forskerne at Semaglutid økte risikoen for vestibulære lidelser fem ganger (HR 4,95), og Tirzepatid fire og en halv ganger (HR 4,55). Den vanligste diagnosen var BPPV (67,3 % av tilfellene), men Tirzepatid var også knyttet til flere tilfeller av svimmelhet med sentral opprinnelse.
Det mest bekymringsfulle er hvor raskt symptomene oppstår: median tid til diagnose var bare 3,2 måneder. Dette antyder at medisinene kan påvirke både perifere strukturer i labyrinten og sentrale vestibulære kjerner. I klinikken ser vi ofte sensorisk mismatch (VSVM), redusert DVA og atypiske nystagmusfunn hos pasienter som bruker disse medisinene.
Som vestibulære behandlere har vi et ansvar for å fange opp disse mønstrene. Spør alltid om GLP-1/GIP-medisinbruk ved nyoppståtte balanseproblemer, dokumenter objektive funn grundig, og vurder muligheten for farmakologisk utløsning – spesielt hvis symptomene svinger i takt med medisinoppstart og seponering.
Referanser
Toraih EA, et al. (2025). GLP-1 and GIP agonists and the risk of vestibular disorders: A large-scale electronic health records cohort study. Journal of Otolaryngology and Neurotology.
For en måned siden opplevde “Eva” plutselig svimmelhet. Hun måtte ta seg for veggen for ikke å falle, mens hele verden snurret rundt henne, noe som gjorde henne både uvel og redd. Eva kom til oss på Klinikk for Alle Balansesenter i Ski kun to dager etter at dette startet. Hun beskrev den plutselige svimmelheten og hva som utløste den.
Hos oss ble “Eva” grundig undersøkt for å utelukke alvorlige tilstander som slag eller annen sykdom. Vi fant ut at svimmelheten skyldtes en stor mengde løse krystaller i buegangssystemet hennes, noe som påvirket balansen.
“Eva” fikk raskt diagnosen krystallsyke, og vi startet behandling med vår TRV-stol, et fantastisk verktøy som gjør det mulig å stille presise diagnoser og utføre effektiv behandling. Etter bare tre behandlinger var de akutte svimmelhetsanfallene borte, men hun opplevde fremdeles en diffus følelse av at hodet og kroppen ikke helt hang sammen. Rask øyebevegelse eller raske kroppsbevegelser utløste kortvarige episoder med desorientering og kvalme.
Under den grundige undersøkelsen i TRV-stolen fant vi ut at “Evas” svimmelhet skyldtes løse krystaller i balanseorganets bueganger. Vi kunne utelukke alvorlige tilstander og etter få behandlinger var de akutte anfallene borte.
Vi gikk videre med utvidede undersøkelser ved hjelp av vårt avanserte laboratorieutstyr, som avslørte at “Eva” hadde redusert balansefunksjon på én side. Hun informerte oss om at hun for ti år siden hadde opplevd svimmelhet samtidig som hun lå hjemme i feber med influensa og at hun hadde vært ustø en periode etter det. Vi brukte vår diagnostiske balanseplattform og testene bekreftet også at hennes stabilitet var svekket i den bestemte retningen.
Med denne informasjonen utarbeidet våre fysioterapeuter et skreddersydd rehabiliteringsprogram for “Eva”, som bidro til å gjenoppbygge balansen og stabiliteten hennes. Hun jobber fortsatt med øvelsene sine og får oppfølging fra oss når hun trenger det.
vHIT gir en rask og objektiv måling av vestibulærfunksjonen og er dermed en svært viktig test, særlig for pasienter som ikke blir helt bra etter behandling for krystallsyke. Ved å identifisere om det foreligger en underliggende vestibulær dysfunksjon, kan man målrette rehabiliteringen og hjelpe pasienten til raskere bedring og bedre balanse i hverdagen.
Fordelen med vårt Balansesenter er kombinasjonen av ekspertkompetanse og det mest avanserte utstyret, som sikrer både riktig diagnose og effektiv behandling. Dette gir våre pasienter den beste muligheten for en rask og varig bedring.
“Eva”, i denne historien, er en fiktiv person, men historien hennes er et typisk eksempel på hva mange av våre pasienter opplever. Mange kommer til oss med lignende symptomer – plutselig svimmelhet, en følelse av at verden gynger eller snurrer, og en frykt for hva dette kan bety.
Hos Klinikk for Alle Balansesenter i Ski møter vi pasienter med ulike årsaker til svimmelhet og balanseproblemer, men fellestrekket er at de trenger trygghet, presis diagnostikk og effektiv behandling. Gjennom vår erfaring og moderne utstyr kan vi gi hjelp som er skreddersydd til hver enkelt, slik at pasientene våre får kontroll over hverdagen igjen.
“Eva’s” historie er derfor en påminnelse om hvordan vi jobber for å hjelpe alle våre pasienter – steg for steg, tilbake til balanse.
På Klinikk for Alle i Ski finner du idag en moderne og høyteknologisk Balanseklinikk. Teamet består av (fra høyre), Kristian M Vegsgaard Øre-Nese-Hals spesialist, Sara Helland Fysioterapeut, Cathrin Nordhagen Fysioterapeut og Osteopat samt meg Niclas Skärström som er Osteopat.
Her møter pasienter et høyt utdannet, tverrfaglig team der alle fyller en spesifikk rolle. Under konsultasjoner kan både to eller tre fra teamet delta.
De allra fleste som kommer til oss er antingen henvist fra sin fastlege eller en Øre-Nese-Hals spesialist, som kjenner oss som seriøse aktører med god “know how”.
Den første de fleste møter er meg, Niclas Skärström som er fagansvarlig for balanseteamet og har over 25 års erfaring hos Klinikk for Alle. Jeg jobber utelukkende med svimmelhet, balanse og nevrologisk rehabilitering.
– “Min oppgave er å gjøre en så grundig første vurdering at vi direkte kan se hvilket forløp pasienten bør følge.” Undersøkelse av sentrale og perifere nervesystem samt en vestibulær undersøkelse som tar seg for balanse systemet spesifikt.
Hvis pasienten trenger ytterligere medisinsk vurdering og eventuelt medisinering for sine plager blir hen sendt til Kristian M Vegsgaard. Han gjør blant annet tilleggsundersøkelse av hørsel, bihuler og øreganger, måler trykk og henviser videre til prøvetaking ved behov. Noen ganger ønsker vi utelukke annen sykdom og da kan det være nødvendig med å henvise til CT eller MR.
Kristian fungerer også som teamets mentor og som går inn og bekrefter diagnoser hvis noen er i tvil. Han er utdannet ved Philipps Universität i Marburg Tyskland samt ved Leopold Franzen Universität i Innsbruck. Senere kirurgisk rotasjon ved ulike sykehus i England. Landets fremste innen ballong dilatasjon.
Når undersøkelsen er gjennomført vil mer eller mindre alle pasientene har behov for noen instruksjon, støtte og veiledning i sin rehabilitering. Noen har større behov enn andre. Cathrin Nordhagen er vår mest erfarne fysioterapeut som også er osteopat.
Hun er en uvurderlig hjelp for oss i teamet, ikke bare på grunn av sin lange erfaring med rehabilitering men også hennes vinnende vesen gir oss alle en boost.
Cathrin hjelper våre svimle pasienter til å nå økt livskvalitet ved å tilpasse aktiviteter og gi dem støtte. Økt mestring og trygghet vil bedre deres funksjon i hverdagen.
Balanseteamets nyeste tilskudd er Sara Helland som, tross sin unge alder som fysioterapeut, har gjort seg imponerende erfaringer innen nevrologisk rehabilitering. Hennes positivitet er smittende, ikke bare blant våre pasienter, men også blant oss kolleger. Sara har delt ansvar for den vestibulære rehabiliteringen sammen med Cathrin. Hun har selv ansvar for klinikkens gruppetilbud for de svimle pasientene.
Både Sara og Cathrin har planer om å gå utdanning i Vestibulær rehabilitering ved høyskulen vestlandet i 2025.
Teknologien for undersøkelse og behandling av både svimmelhet og balanselidelser har tatt fullstendig av. Bare over de siste ti årene har tilgangen på høyteknologisk utstyr eksplodert. Samtidig har også kraven til klinikker som tilbyr disse tjenester økt. Klinikk for Alle i Ski ligger i blant de fremste i Norge også på utstyrsfronten.
Her bruker vi så kalt VNG, video nystagmografi, får å registere hvordan hjernen opplever bevegelse. Undersøkelsen gjøres her også i vår TRV-stol, en stol som er bi-aksial og kan beveges i gjennom alle plan.
VNG utstyret hjelper oss å utelukke sykdom men kan også være med på å bekrefte sykdom. Krystallsyke, virusinfeksjoner på balansenerven eller andre skader på balansesystemet kan også dokumenteres. Ved å undersøke øyebevegelsens kvalitet kan også ulike områder i hjernen utfordres systematisk. Dette kan være hjelpsomt ved undersøkelse av hjernerystelse eller annen hodelidelse.
For å kunne undersøke hjernens bevegelses-sans med god kvalitet og med mulighet for å sammenligne, er det viktig at vi kan utføre bevegelser i bestemte retninger og uten fysiske hindringer. Til vår hjelp har vi en TRV-stol der pasienten sitter behagelig stroppet fast uten risk for å gjøre seg ille. Med hjelp av TRV stolen kan vi også behandle tilstander som krystallsyken, meget effektivt.
Noen få ganger møter jeg på skepsis hos mine pasienter. Noen kan ha hørt noe fra noen om at noen opplevde noe som var skummelt.
Min regel er å gjøre undersøkelse og behandling så skånsom som mulig. Utstyret vi bruker er verktøy som er avhengig av for å opprettholde den høyeste kvalitet. Det hadde vært direkte uhensiktsmessig hvis pasientene opplevde det som ubehagelig.
Utstyr som kan fortelle oss hvor god funksjon balanse apparatet faktisk har, er uvurderlig. Med det så kalte vHIT, video head impuls test, vil hodets og øyets bevegelser registreres. Programmet klarer å gi en måling av de seks buegangenes funksjon og nervenes evne til å fortelle hjernen om hva som skjer. Vår erfaring er at mange kan gå med noe redusert funksjon over tid og fungere helt fint. Når så en plutselig balanseutfordring oppstår, som f eks krystallsyke, kan situasjonen oppleves mer dramatisk og ha et lengre forløp for de med redusert grunn funksjon.
Når vi kan måle forskjeller vil dette lede vei i rehabiliteringen. På den måten vet vi at vi jobber mot de rette målene.
Det finnes ulike utfordringer som gjør det vanskelig for hjernen å få balanseinformasjonen fra føtter og ankler. Noen opplever redusert følelsessans under føttene eller dårlig ledning fra ankelleddene. Noen har ryggskader eller sentrale degenerative lidelser som gjør at viktig informasjon fra kroppen ikke når frem til hjernen. En datorisert balanseplattform kan gi oss denne viktige kunnskap når vi planlegger rehabilitering. Hvilke system kan vi basere våre tiltak på?
Å bygge tillit til sin kropps evner, er A og O i balanserehabilitering. Vi bruker en lang rad remedier i opptreningen men den viktigste rollen har våre balansefysioterapeuter. Ved å utvide det positive erfaringsgrunnlaget bygger pasientene mestring og trygghet som igjen leder til økt bevegelse og livsglede. Jeg er helding som ser det hver dag.
Hjernerystelse, ofte en konsekvens av fall, er et økende problem blant våre eldre. Hjernerystelse er en mild form for hjerneskade, som kan ha alvorlige konsekvenser for helse, selvstendighet og livskvalitet. Forståelse og tilgjengelighet til kompetent oppfølging er avgjørende.
Årsaker og Symptomer
Fall og trafikkuhell er de vanligste årsakene til hjernerystelse blant eldre, spesielt i vintermånedene i Norden. Både menn og kvinner over 65 år er utsatt, men risikoen øker for kvinner over 70 år. Symptomene varierer og inkluderer hodepine, svimmelhet og forvirring, og kan utvikle seg over tid.
Utfordringer i Vurdering og Behandling
Eldres hjernerystelser er vanskelige å vurdere umiddelbart etter skaden. Risikoen for hjerneblødning er høy, selv etter mildere hodeskader. Eldre pasienter står overfor unike utfordringer i akutt vurdering av hjernerystelse, spesielt de som bruker blodfortynnende medisiner.
Rehabilitering etter hjernerystelse kan være essensielt for å nå opprinnelig funksjon og forebygge langvarige symptom. Gruppeaktiviteter tilbyr sosial støtte og motivasjon, som kan forbedre opplevelsen og resultatene av rehabiliteringsprosessen. Samarbeid i gruppe fremmer også utveksling av erfaringer og strategier, noe som kan være uvurderlig for helbredelsesprosessen.
Rehabilitering
Eldre trenger lengre tid til rehabilitering. Ved hjernerystelse anbefales en gradvis økning i aktivitet etter en initial roligere periode. Det er viktig å tilpasse rehabiliteringen individuelt, med fokus på styrke, balanse og aktivitet.
Forebyggende Tiltak
Forebygging inkluderer fysisk trening, balanseøvelser, synskorreksjon og opplæringsprogrammer. Regelmessige medisinske gjennomganger er viktig for å redusere medikamenters bivirkninger på balanse. Manuell behandling kan også være nyttig for å forbedre mobilitet.
Tjenester og Støtte
Klinikk for Alle i Ski tilbyr spesialiserte tjenester for eldre med balanseproblemer, inkludert grundige undersøkelser og individuell oppfølging. “På Klinikk for Alle i Ski har vi et Balansesenter med spesialistlege og spesialiserte balanseterapeuter, i tillegg til vår tverrfaglige muskel- og skjelettklinikk. Her utfører vi grundige undersøkelser av kroppens balansefunksjoner og bevegelsessystem,” sier Osteopat Niclas Skärström, koordineringsansvarlig på senteret. “Vi har muligheten til å følge eldre pasienter over lengre tid enn det offentlige helsevesenet, noe som gjør at vi kan identifisere og adressere utfordringer som ofte vedvarer etter den første bedringsfasen. Vi ser også en økende interesse blant eldre for å forebygge fall gjennom trening og aktivitet.”
Praktiske Råd
Øk Bevisstheten: Vær oppmerksom på risikoen for hjernerystelse og fall blant våre eldre.
Styrke og Balanse: Oppmuntre til regelmessig trening som fokuserer på styrke og balanse.
Regelmessige Synstester: Planlegg jevnlige synstester for å korrigere synsproblemer som kan øke fallrisikoen.
Opplæring og Støtte: Engasjer både eldre og deres familier i opplæringsprogrammer om sikker atferd og delta med øvelser og instruksjon.
Medisinsk Oppfølging: Oppfordre til regelmessig medisinsk vurdering, spesielt etter et fall eller en hodeskade.
Personlig Tilnærming: Vurder individuelle behov og tilpass tiltakene til hver enkelt.
Konklusjon
Forståelse og anerkjennelse av risikoen for hjernerystelse og fall hos eldre er viktig. En proaktiv tilnærming til forebygging og rehabilitering kan forbedre livskvaliteten for våre eldre.
Kilder:
Styrke J, Stalnacke BM, Sojka P, Bjornstig U. “Traumatic brain injuries in a well-defined population: epidemiological aspects and severity.” J Neurotrauma. 2007 Sep;24(9):1425–1436
Close J, Ellis M, Hooper R, Glucksman E, Jackson S, Swift C. “Prevention of falls in the elderly trial (PROFET): A randomised controlled trial.” Lancet (London, England) 1999;353:93‐7
Har du noen gang lurt på hvordan tankene dine kan påvirke livet ditt? Svaret ligger i en utrolig superkraft hjernen din har – visualisering. Å skape mentale bilder kan faktisk endre måten du håndterer stress, forbereder deg på utfordringer, og til og med oppnår mål. La oss dykke inn i denne fascinerende verdenen av indre bilder og oppdage hvordan du kan bruke denne superkraften til din fordel.
“Styrken i tankene: Utforsk muligheter gjennom visualisering. Vi kan bruke visualisering som et kraftfullt verktøy for å se for seg ulike livsaktiviteter, til tross for smerter eller svimmelhet. Vi former vårt indre landskap og ser mulighetene som fører til en sterkere og mer motstandsdyktig fremtid.”
Menneskehjernen er et fantastisk komplekst organ, og en av dens mest kraftfulle evner er visualisering – prosessen med å danne mentale bilder eller scenarier. Det som gjør dette enda mer fantastisk er at hjernen reagerer på disse visualiserte bildene på en måte som ligner virkelige opplevelser. Når du ser for deg noe i tankene dine, aktiveres de samme nevronnettverkene som om hendelsen faktisk skjedde. Dette er som å gi hjernen din en smakebit av virkeligheten, selv om det bare er i fantasien din.
For å gjøre denne superkraften enda kraftigere, kan du bruke konseptualisering. Dette innebærer å legge til dypere mening og kontekst til visualiseringen din. Koble det til tidligere erfaringer, følelser eller mål for å skape en rikere og mer detaljert mental fortelling. Ved å gjøre dette blir ikke bare bildene mer levende, men effekten på hjernen din forsterkes.
Hvorfor bry seg om visualisering? Vel, tenk på det som superkraften til hjernen din. Den kan hjelpe deg med å håndtere ubehag, stress, forberede deg på utfordringer og til og med forbedre hvordan du gjør ting i virkeligheten. Idrettsutøvere bruker visualisering for å se seg selv vinne konkurranser før de faktisk gjør det. Studenter bruker det for å takle eksamener med mindre stress. Og du kan bruke det til å nå dine egne mål, store eller små.
Selv om hjernen kanskje ikke alltid skiller klart mellom visualisert og virkelig opplevelse, gjør din bevissthet det. Ved bevisst å bruke visualisering som et verktøy, kan du forme din psykologiske respons og påvirke din virkelige ytelse og velvære.
Så, neste gang du dagdrømmer eller ser for deg noe i tankene dine, husk at hjernen din tar det på alvor. Lag de beste bildene, gi dem litt ekstra krydder med konseptualisering, og se hvordan denne superkraften kan forandre livet ditt. La hjernen din være superhelt og bruk visualisering til å skape den beste versjonen av deg selv! 🚀
Referanse: (Kosslyn, S. M., Ganis, G., & Thompson, W. L. (2001). Neural foundations of imagery. Nature Reviews Neuroscience, 2(9), 635-642.)
Har du noen gang lurt på hvordan du klarer å gå, løpe, eller til og med stå oppreist uten å tenke over det? Svaret ligger i vårt fascinerende balansesystem, et av kroppens mest intrikate og viktige systemer.
“En ung kvinne kjemper mot symptomene på krystallsyke (benign paroksysmal posisjonell vertigo), en tilstand som rammer rundt 80.000 nordmenn årlig. Med riktig diagnose kan få behandlinger gi henne livet tilbake.”
Allerede før vi er født, begynner balansesystemet å forme vår hjerne. Ved omtrent 17-19 uker er systemet ferdig utviklet, og fra omtrent 25 uker begynner det å sende informasjon til den primitive hjernen. Dette komplekse systemet fungerer som et kraftverk, kontinuerlig “mate” hjernen med signaler, som i hviletilstand sendes 100 ganger i sekundet!
Balanse er ikke bare viktig for daglige aktiviteter, men det kan også redde liv i kritiske situasjoner. Det integrerer og påvirker nesten alle våre sansesystemer, og enhver forstyrrelse i dette systemet kan ha omfattende konsekvenser for hjernens funksjon.
Men hva skjer når balansesystemet påvirkes av sykdom eller skade?
Alt fra svimmelhet til koordinasjonsproblemer kan oppstå, og påvirke alt fra barns motoriske utvikling til voksnes risiko for ulykker og fall.
Interessant nok er “krystallsyken” en vanlig årsak til akutt svimmelhet. Denne tilstanden, som gir en karusell-lignende følelse, kan ofte forbedres betydelig etter 3-5 behandlinger.
I tilfeller hvor svimmelheten skyldes virusangrep på balansenerven eller etter hjernerystelser, oppstår ofte asymmetrier, noe som kan kreve spesialisert rehabilitering.
På “Klinikk for Alle Spesialistsenter i Ski” har vi over 15 års erfaring med svimmelhet og balanseutfordringer. Vi har moderne utstyr og er kontinuerlig oppdatert på kunnskap og behandlingsmetoder. Vårt mål er å hjelpe våre pasienter til å gjenfinne balansen og livskvaliteten.
Balanseutfordringer kan være komplekse, men med riktig kompetanse og behandling, er det mulig å gjenvinne en følelse av normalitet og velvære.